Som fleste av dere kanskje kjenner til, befinner Kåre Sørby seg i Kina nå og underviser/jobber som en avdelingens utsending. Han har skrevet sine opplevelser i Kina, ikke som en turist, men som en gjesteprofessor. Her kommer det oppdatert dagbok……:

Date: Fri, 19 Nov 2004 Avskjedens time

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Naa kommer jeg !
19. fredag
I gaar gikk jeg forbi en liten lastebil som solgte fjaerkre paa et gatemarked. Lasteplanet var ikke stort, kanskje halvannen ganger halvannen meter, og lave bur (20 cm) var stablet dels oppaa hverandre. I burene sto det tett av honer og haner, hvite og brune. Oppaa et av burene laa det et par ender. De var helt rolige, syntes ikke aa vise noen rommingstendenser. Etter hvert saa jeg at den enes venstre ben var bundet til den andres hoyre ben. En flukt ville kreve saa stor grad av koordinasjon at selv hoytstaaende individer, kanskje til og med krigsfanger her ville faa problemer. Dessuten ville nok selgerens aarvaakne blikk og lange arm straks drepe ethvert fluktforsok.

En kunde sto og akkorderte. Honer ble dratt opp, besiktiget og stukket ned igjen. A – kvakk-kvakk a kvakk ! Etter hvert som han var tilfreds med kvaliteten samlet han dem i klypa med tak i bena. Han endte opp med seks hons, men da greide han bare aa holde hver hone i et bein med neven. Jo, saa skulle han ha et par hons. Han slo en snor om de seks beina og la bylten ned paa gata. Han skulle ogsaa ha de to endene. Bismervekta kom fram og endene ble tredd paa kroken med hodene ned, og hengeloddet skovet utover trepinnen til balanse var oppnaadd. Selgeren opp med kalkulatoren og honene tredd paa kroken. Ny balansering av vekta, lommekalkulatoren avgjorde handelen og gubben som kjopte, ruslet avsted med to bylter flaksende middagsmat.

Nedtellingen fortsetter. Gruppe 5 var innom her i leiligheten i formiddag og fikk litt veiledning. De takket pent for seg og hadde med en CD med kinesisk musikk. Jeg takket igjen selvfolgelig, og formante: Work hard, be exact, give information in numbers !
Jeg takket ogsaa pent i kantina etter den siste lunchen og leveret en liten hilsen, porselensbilde fra Ostfold. Tok alle 10-12 i handa. Et oyeblikk, … saa fant de fram noe bak disken: En stor eske med en tekanne og fire smaa kopper nydelig dandert i silkeforet inni boksen. Nei, - det var ikke te. En liten smaksprove avslorte kinesisk brennevin. Hyggelige mennesker som har servert meg hverdagsmat og festmat i to maaneder.

I ettermiddag var jeg innom en internasjonal utdanningsmesse hvor ogsaa SUE hadde en stand. Der var kjente takter, universiteter fra England og Australia rekrutterte. En del russiske institusjoner lot seg se, og til med Djengis Khan Universitet i Ulan Bator viste seg fram.

Etterpaa bar det ned i sentrum til avslutningsmiddag. Damene og et par professorer dukket opp. Vi ble bukket inn, og oppdiskingen begynte. Masse variasjoner med Pekinganda tilslutt. Kokken kom inn i vaart chamber separe med sitt utstyr og med de 108 foreskrevene kutt var dyret partert og skaaret opp. Dette er rene seremonien. Det fulgte sertifikat med fuglen ogsaa. Vi spiste and nummer 22.425 i denne fasjonable restauranten, som aapnet under keiser Tongzhi i Qing-dynastiet i 1864. Det ble noen avskjedsgaver ogsaa. Kofferten er full allerede ! All flott emballasje, bokser og silkefor ofres. Akkurat kom kom Lei Shihe innom igjen (kl.2230) med to bokser te. Det veier jo ikke saa mye, men fyller opp. Hjelp !

I morgen tidlig kommer bilen og henter meg kl. 0730, og flyet gaar 1535. Det blir tid til en siste kinesisk lunch i Beijing.

Hilsen Kaare

Date: Thu, 18 Nov 2004 Inni er vi like

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Hallo strategistrevere !
Ta livet som det kommer. Hvorfor ikke en tur til Kina ?
Torsdag 18
Linda nedenunder er en gesceftig dame. I gaar skulle hun til lunch med noen andre kanadiere og amerikanere, og jeg ble jo gjerne med. Vi tok bussen inn til senru, en halv times tur. Buss-systemet her er effektivt og fint. Vi behover ikke aa vente mange minuttene paa buss. De er forholdsvis smaa, men gaar ofte. Flere ganger har jeg sett at samme bussnummer tar hverandre igjen og kjorer etter hverandre. Du dytter en Yuan paa bossa ved sjaaforen, eller paa de minste bussene er det en dame som innkasserer. Vi faar ingen billetter, og dama rusler omkring med alle pengesedlene i handa. Her kan jeg sitte og studee folkelivet. Noen tar en mobilsamtale, noen sover tilsynelatende, en unge paa fanget eller man henger i stroppen. Det er vel som paa busser i vaar verden. Ganske mange damer, men ogsaa noen menn har rodskjaer i haaret. Det maa vel vaere tonet. Jeg har til og med sett en studine med nesten gulrotfarget haar over de svarte haarrotter.

Bussen humper og dumper gjennom trange gater og suser paa brede avenyer. Mange gater og veier her har betongdekke. Mine ben faar bare foling med sten og betong og noe asphalt paa mine spaserturer. (Heisan, jeg skrev asfalt, men autokorreksjon skiftet til ph. Hvis dere ser ck istedenfor kk eller I istenfor i, saa er det ogsaa autokorreksjonens skyld. Jeg vet ikke hvordan den kan endres. Kinesiske dialogbokser !) Selv i parkene er det bare sten og betong og traa ikke paa gresset. Det siste er til og med ogsaa paa engelsk. En gang i blant legger jeg dog joggeturen min gjennom et parsellfelt med nyttevekster sonnenom her. Stiene der er forresten hardtrampa leire. Det skal bli godt aa komme til myke skogstier igjen.

Vi motte Joeleen fra Vancouver sammen med en brite og en kineser. Briten var en laerer som hadde flakket omkring i verden som engelsklaere i fjorten aar. Hans siste erfaring var fra Bucurest, verdens must ugly city, sa han. Tidligere hadde han vaert I Tyrkia, Hellas og andre land. Linda og Dave har tidligere undervist engelsk i Beijing og i Thailand. Det fines tydeligvis en gruppe mennesker som flakker slik om I verden. Her er det laeremiljoet. Vi kjenner leger uten grenser og bistandsarbeidere, som er mer ute i verden enn hjemme.

Joeleen anbefalte en italiensk restaurant og vi inn i et par drosjer. Ikke lenge etter og for fem Yuans kjoring var vi ved en italiensk restaurant, som minnet svaert om den vi tidligere hadde besokt. Det kunne kanskje vaere samme kjeden ? Noyere gransking viste at det var den samme, og vi var bare et par kilometer hjemmefra. Kineseren betalte hele lunchen. Det viste seg at han var paa jakt etter engelsklaerere. Han ville gjerne ogsaa bruke nordmenn sa han. Linda og Dave skulle forsoke noen kontakter, men jeg foretrekker nok aa komme hjem naa. Men her er det sjanser for en tur til Kina. Jeg fikk hans e-postadresse, saa er du interessert, kom igjen !

Hilsen Kaare

Date: Wed, 17 Nov 2004 China calling

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

15. mandag
Naa begynner nedtellingen. Jeg spaserte som vanlig bort til kantina for aa faa min lunch, hilste paa et par studenter og gikk inn sammen med Linda, som sto utenfor. Dave holdt akkurat paa aa prate med noen studenter. Jo, vi fant en plass, men det var trangt der i dag. Verten vinket oss inn paa et sidevaerelse. Vi satte oss, og inn kom Dave og de fem studentene. Her luktet det noe; de hadde med seg gitar og kassettspiller, og alle studentene tok plass. Oppdiskingen begynte. Javel, det var surprice-lunch for Sorby. Studentene var alle i gruppe 5, som ogsaa hadde de tre studentene som skal til Norge.

Det ble et riktig flott maaltid. Jeg talte 14 retter paa bordet, fisk og kjott, and og bonneost og gronnsaker med ol og te til. Sukkerfriterte epler, epler som var dyppet i varm olje med sukker smakte fortreffelig. Dette var jo en overraskelse og heder. Jeg fikk en liten rod hengedusk med hilsen som sa takk … for happy days og .. great memories og alt godt videre. Rent rorende. Det tok helt av da de sang en egen sang for meg med kasset-akkompagnement. Senere engelske og kinesiske sanger med gitaren. Til slutt fikk jeg en svaer kinesisk hengedusk; den kan jeg ha paa ytterdora til jul. Jeg ble helt stum. Og til aller sist kom blotkaka med tekst paa: We will miss you ! Heldigvis hadde jeg kameraet i lomma, saa de glade unge og den rorte bestefar ble foreviget. Min takk uttrykte jo glede ved aa komme hjem til mine, men vemod ved aa skulle reise fra disse fine ungdommene, og fristet blir jeg jo til aa komme igjen hit. Da maa du ta med your wife, sa de. Utrolig hyggelig tilstelning!

I opploftet stemming gikk jeg til bussen for aa gjore noen innkjop i sentrum. Der fikk min selvtillit til retnings- og orienteringssans en knekk. Forst kom jeg paa gal buss, men jeg regnet med at den gikk noenlunde parallelt med hovedgata, saa jeg hoppet av etter et kvarters tid. Jeg har ikke kjopt noe kart, for alle navn staar paa kinesisk. Paa alle bussholdeplassene staar det kart, saa det skulle vel gaa. Etter aa ha spasert noen kvartaler ble jeg svaert i tvil. Sola skinte, saa jeg hadde jo retningen, men jeg visste ikke hvor jeg var. Ingen vind er riktig for den som ikke vet hvor han skal, sier Terje K. Jeg tror jeg visste hvor jeg skulle, men like ille er det naar staastedet er ukjent. Jeg hadde sett en stor statue av Mao der jeg skulle, og jeg hadde hort at regjeringsbygningen laa over gata for ham.

En ventende paa bussholdeplasen ble kakket paa skulderen, men det kom bare uforstaaelig kinesisk ut av ham. Jeg pekte paa bakken, deretter paa kartet og saa sporrende ut. Hvor er jeg ? Bla bla kvakk kvakk. Pekte paa en rod stjerne paa kartet, den antok jeg var Mao og regjeringsbygningen. Pekte ut i forskjellige retninger, hvor skal jeg gaa ? Kvakk kvakk bla bla. Kanskje ante jeg at jeg skulle bli med buss 6 som kom. Jeg hoppet paa og la 1 Yuan paa bossa. Der var det en jente som oppfattet min nod, og jeg gikk av etter et par holdeplasser, derfra skulle jeg taa buss 10 videre tre holdeplasser. Det gikk bra. Jeg kjente igjen varehuset jeg hadde tenkt aa besoke.

Saa var jeg i god gjenge igjen. Jeg hadde tenkt aa kjope en ny og storre usb memory, 128 MB. Det er mange bilder og studentdokumenter jeg skal ha med meg hjem. Jeg fant usb-disken og studerte tilbudene da jeg horte en stemme bak meg: Hello Sorby. En av studentene “mine” var paa byen ogsaa. Jo, det var en OK memory (240 Yuan), sa han, men jeg vet et sted hvor det er mye billigere. Vel hadde jeg raad til aa kjope denne, men artig aa se videre. Vi med bussen mot jernbanestasjonen og inn i Electronic House. Der var det et helt hus fullt av smaabutikker som solgte alle mulige elektroniske artikler. Vi forhorte oss litt rundt og fant et godt tilbud, kanskje en bedre memory enn den jeg saa i varehuset. Der sparte jeg 80 Yuan.

Han spanderte ettermiddagen paa meg, og vi ruslet rundt i noen varehus, tittet og kjopte litt. Uten tolk er det ikke lett aa finn fram til det som onskes. Vi, det vil si han, spurte og fant fram, forhorte seg om kvalitet og pris. Askeladdens gode hjelpere er paa plass.

Ute var det blitt morkt, og vi fant bussen hjemover. Med skam og melde, jeg tror jeg ville tatt bussen den gale veien. Jeg ble passet paa og hjulpet over gaten, stottet opp paa bussen, selv om naa det ikke er nodvendig ennaa. Det er omsorg og gode tanker. Jeg minnet ham om bestefaren hans, sa han. I helgen forresten, da jeg sa skaal til Lina (23), svarte hun glad tilbake paa kinesisk: Skaal bestefar. Ja, naa har tittelen skifte fra onkel til bestefar. Yuan Zhao tok sykkelen sin hjemover, og jeg med bussen, som kjorte i Gud vet hvilken retning. Jeg hadde kjort den ruta for, men greide ikke aa gjenkjenne retninger i morket. Med skarpt blikk framover oynet jeg saa Super’n vaar, hoppet av og kom meg vel hjem. Det vil helst gaa bra.

Tirsdag 16
I dag er det fodseldag for tvillingene, barnebarna er 9 aar. En hyggelig fodselsdagmail og en telefonsamtale paa morgenen. Jeg bomma paa en time da jeg ringte klokka ett. En sovndrukken datters stemme svarte. Jo, tvillingene var vaakne, de var nok litt oppspilte, de fortalte meg at klokka bare var seks. De hadde allerede feiret med familien, de skulle synge bursdagssangen paa skolen, og i kveld skulle det komme noen andre kjente med deres barn. Gratulerer, store gutter !

English Corner, fra 1930 – 2130, rakk vi akkurat paa lordagskvelden. Studentene hadde faatt organisert et klasserom naa. Det er litt for kjolig ute. Det kom over 70 studenter for aa hore og prate engelsk. Det er attraktivt aa prate med utlendinger, og det er viktig for aa praktisere sin engelsk. Jeg faar haape de kan fortsette selv om ikke utlendinger alltid kan vaere med dem. Neste lordag er jeg reist, og Linda og Dave reiser bort. En film er bestilt horte jeg.

Paa det forste English Corner var det en dame som fortalte at hun ga meg en tape sist jeg var her. Aa ja, jo – jeg husket ikke akkurat at noen hadde gitt meg en klebetape. Jeg antok det var en laerer. Etterpaa kom jeg til aa huske paa at jeg fikk en musikktape av en liten, ung studine. Hun fulgte etter oss for to aar siden og ville praktisere sin engelsk. Du husker henne kanskje, Gunnar. Hun sto og tittet opp paa oss med stjerneoyne. Jeg husket henne godt, men da som lita dokke. Naa var hun en voksen dame og var I fjerde studieaar. Soren at jeg ikke fikk fortalt henne at jeg husket. Men saa i gaar saa jeg hun syklet forbi. Jeg praiet henne og hadde en hyggelig prat. Hun takket for gode raad fra sist. Det hadde hjulpet henne i aa bli bedre i Engelsk, sa hun. Kineserne er hoflige.

Hilsen Kaare

Date: Sun, 14 Nov 2004 Nippofobe folk

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Motviljen mot japanerne her forstaar jeg bakgrunnen for naar jeg faar historien illustrert i museene, som naa i helgen.
14. sondag
Fredag ettermiddag kom minibussen svingende opp foran blokka vaar. Der var Lina og Ma Lan, professor Lei med frue, professor Zhang (?) fra Vocational school og en sjaafor. Zhang var ogsaa med til Norge i fjor for jul, saa naa har jeg hilst paa alle de fire besokende fra i fjor. Det gikk nordover vel en times tid for vi arriverte et forsteklasses hotel. Middag kl 19, om 20 minutter. Igjen var vi benket ved det runde bord med en svaer dreibar glass-skive. De lekreste retter ble etterhaanden baaret inn, og en tre - fire dokker svinset omkring, side rode/gule kinaskjort med splitt langt opp paa laaret. Det var surt og sott, hot og skarpt, fisk og kjott og gronnsaker – og en liten en til aa fordoye fettet med.

Etter maten bar det tvers over gaardsplassen til anlegget over de varme kilder ved Pingshan. Det var et svaert badeanlegg med flere basseng, en 50 meters bane, et nesten like stort basseng til puslesvomming og saa noen varme, mindre dammer og noen barnepytter. Sauna og massasjetilbud horte selvsagt med. Vi svomte, svettet og pratet hygget oss i to - tre timer der. I garderoben sto selvfolgelig boyen klar med en plastpose til den vaate badebuksa.

Ved frokosten maatte jeg be om kniv og gaffel til speilegget. Velling og supper i rikt utvalg, dumplings med kjottfyll, gronnsakfyll og uten fyll. Hva som evt. er inni kan du se paa skrukkene utenpaa fikk jeg hore, men jeg bommet der.

Neste maal var et restauret anlegg fra 2. verdenskrig fra krigen mot japanerne. Japanerne for grusomt fram her fra midt paa 1930-tallet. Det fikk til og med erkefiendene Kuomintang og Kommunistene til aa kjempe sammen mot den ytre fiende. I 1937 erobret Japsene Beijing og Shanghai. I Nanjing myrdet de 300.000 mennesker og voldtok titusentall. I landsbyene innover i landet massakrerte de innbyggerne. Tyskerne forespeilet dusj i sine gasskamre, mens japanerne samlet innbyggerne for aa fotografere dem, men brukte istedet mitraljosen.

Jeg begynner aa forstaa kinesernes Japanfobi. I Japan finnes ogsaa krefter som fornekter fortidens grusomheter, og det blir lagt merke til. I Xi’an saa jeg en restaurant med skiltet: Ingen adgang for japanere. Fra 1840-aarene med angrep og massakrer av englendere og franskmenn har det vaert hundre aar med krig I Kina. Kolonimaktene herjet, indre oppstander mot keiserdommet og de fremmede, maktkamp etter keiserdommets fall, og saa kampen mellom Kuomintang (Shang Kai Check) og Kommunistene (Mao Tse Tung). Den ene part var vel ikke bedre enn den andre. Etter Maos seier har det vaert fred i landet. Vel var det en ulykke med kulturrevolusjonen og tidligere det store spranget da bondene skulle lage jern i landsbyene istedenfor mat. Med samtidig uaar sultet millioner i hjel. Tross dette er Mao helten her. Kinesernes stemmer faar et andektig preg naar denne herren nevnes. Paa timeplanene her staar Maos tanker, og Deng Xiao Pings filosofi. Sistnevnte har ogsaa et stort navn. Han var jo den som aapnet Kina og la grunnlaget for den enorme velstandsutviklingen som man ser naa.

Vi besokte landsbyen Ranzhuang med sine underjordiske ganger og gjemmesteder. Slangetemmeren vaar suste igjen nordover, og paa hovedveiene ble det horisontale buktninger. Landsbyen laa et stykke utpaa landsbygda, og buktningene ble etter hvert ogsaa vertikale med vri og skru, men sjaaforen manovrerte drevent mellom solepytter, kinakaal-lass og sykkelhorder, steiner, humper og hull.

Landsbyen hadde naa et museumsanlegg med gjenstander fra overlevelseskrigen. Det var hjemmelagede vaapen, en uthulet trestamme omviklet med staaltraad fungerte som kanon, hjemmesmidde borser og pistoler, oljelamper og fjoslykter, hakker og spader og kurver til aa transporter massene fra tunnelene. Vi gikk ned under jorden, og der var det et nettverk av lave ganger, lagerrom, smie, bombeverksted og oppholdsrom. I de lave landsbyhusene var det skjulte nedganger som ble benyttet naar landsbyklokken kimte: Japanerne kommer. Og japanerne fant tomme landsbyer. Nedgangene var under ildstedet med en gryte mat eller gjennom bronnen pa gaardsplassen, eller skjulte glugger i gulv og vegger. Beboerne forsvant ned i sine sorte hull paa faa minutter, slik astronomenes sorte hull sluker alt som passerer.

Det var ogsaa aktiv motstand. Forst i krigen syntes det haaplost med kniver og hoygafler, sverd og spyd mot japanernes miltraljoser. Japanerne behersket og hadde befestninger langs hovedveier og jernbaner, men utover landsbygda ble det nok mest raids og nedslakting naar noe uonsket ble meldt. Overlevelseskraften og kampviljen var stor. Landsbyboerne grov seg bokstavelig talt ned. Det var kilometervis av slike tunneler utover landsbygda. I sindrig uttenkt plassering av skyteskaar ble gater og innfartsveier dekket med ild. En mollestensbenk hadde smaa aapninger nederst, en grunnmur her og et vanntrau der kunne vaere dodbringende for fienden. Fra sine muldvarpganger hadde de kanaler opp til utsiktspunkter og ildgivning.

Ingen av de ni i bussen hadde vaert paa stedet for, saa slik faar man utvidet egen og andres historieoppfatning. Vi ble forsynt med en CD og en minnemedalje av Lei Shihe. Damen som gikk rundt paa museet og solgte bilder hun tok, tilbod seg aa ta bilder gratis av meg foran monumentet. Jo, gjerne det. En stund etter kom hun med bildet, og jeg maatte skrive navnet mitt og hvorfra jeg kom paa baksiden. Lei Shihe maatte saa skrive det samme paa kinesisk ogsaa. Men noe bilde fikk ikke jeg. Paa gaardspalssen var det noen ungdommer som spurte om lov til aa fotografere seg sammen med meg, og det skjedde saa gjerne. Slik en lys, stor raring maa man visst merke seg. Flere ganger i parken her hjemme har det kommet jenter som ville fotograferes sammen med meg. Og jeg er jo svak for jenter, vet du.

Hjemover bar det etter en god lunch med kolokvinter. Stedet var visst kjent for sin gode pepper, og kineseren kjopte Pepper Jam. De fant en dame i en butikk som hadde egendyrket, rod pepper hjemme. Hjem dit bar det, og poser med pepper skiftet eiere. Ut paa veien til et par timers hjemtur. Morket falt snart paa og noen hver duppet nok litt. Vi passerte vel tre - fire bomstasjoner hver vei. Jeg skal si Kina er blitt kommersialisert.
Hilsen Kaare

Date: Fri, 12 Nov 2004 Rodt og gult flagg og folk

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Men rodfargen svekkes med den nye, riere okonomien.
12. fredag
Hosten er her, det er godt med genser, jakke og hansker utendors selv om sola skinner. Luften har ogsaa vaert noe klarere et par dager, og tenk, naa er det kommet varme i radiatorene.

Mitt storste undervisningsproblem her er aa forstaa og bli forstaatt av studentene. Det er nesten som aa snakke til tyrkerne paa Glassverket: Gjor rein den maskinen der! Ja, ja, jeg gjore reint, og saa har de ikke forstaatt noe, og intet skjer. Moter staar paa pensumlista mi, og moter med brainstorming er ogsaa en viktig i Management and Communication. Jeg definerte situasjonen: Chinese should speak better English, og klassen gikk inn i strukturert og ledet problemlosning. Forst ekspansiv periode med 10 – 15 facts paa tavla, deretter markertes de tre viktigste bidragene. Saa gikk det videre med problemdefinisjoner paa samme maaten, saa ideer, losningsforslag (hva kan gjores), og til slutt hvordan og av hvem maa vi faa aksept.

Bidragene (facts) fortalte at med en stadig mindre verden og mere handel og forskning, var engelsk blitt viktigere, og at engelsk, saerlig uttalen er vanskelig for kineserne. Problemene er at de uttaler for daarlig, har for litet vokabular og lite anledning til praksis. Myndighetene bor ogsaa leggeom utdanningspolitikken, gjerne begynne med med engelsk tidligere. Ideene stottet naturlig opp undser dette, men ogsaa med aa bruke engelsk Kina-avis i undervisning og tilbud, Internet-chatting, faa forbedret laerenes engelsk og annet. Losning kan vaere flere native English teachers, mer miljo for engelsk spraak, flere aktiviteter og snakketrening, og selvsagt flere bevilgninger. Til slutt ble de som maa akseptere listet opp med paavirkningsmulighet. Jeg lager en liten rapport paa dette og overlater universitetet.

Tettheten av datamaskiner er nok ikke saa hoy her som hjemme. For de ti tusen studentene paa campus her horer jeg det er rundt 750 computere. Disse maskinene er trolig av eldre model, for studentene sier de er svaert langsomme, og de har bare intranet, ikke Internet. Dessuten maa de betale 1 Yuan timen for aa bruke dem. I uken er det greit aa komme til, men i helgene er det fullt. Computerrommene er oppe fra 8 – 21, men stengt mellom 12 og 14. I studentkroa er det ogsaa et computerrom som noen eksterne organiserer, og saa er det Internet Cafes om kring her. Kanskje 10 – 20 % av studentene har egne computere.

Atter en saftig og kraftig lunch. Sour and sweet porc, smaa grillede lammekjottstykker paa tannpirkere, to fat med blandede gronnsaker, en bolle med nudler (spaghetti) i kraft, en bolle med noe frisk, strimlet salat og peanuts i oljedressing og gronn te til. Pinnene gikk som trommestikker, og magen ble nok mett litt for oynene. Jeg tror det blir vanskelig ikke aa oke vekta her, selv om jeg tar meg en times jogging to - tre ganger i uka. Siden det var fredag i dag unnslo jeg meg ikke den lille som jeg jevnlig tilbys. Verten og en av kokkegutta satt seg til og praten gikk livlig med kroppsspraaket.

I ettermiddag gaar det ut paa tur igjen, naa med professor Lei som arrangor. Vi skal visstnok besoke en varm kilde i naerheten, for vi maatte ta med badebukse. Etter overnatting et eller annet sted gaar det til et tunnelanlegg som ble brukt som gjemmested under krigen med japanerne. Hong har nevnt dette anlegget, og han fant det fascinerende. Opplevelsene staar i ko.
Fortsettelse neste nummer, som det sto i ukebladene for i verden.
Hilsen Kaare

Date: Wed, 10 Nov 2004 Rik kultur - fattig liv

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Her er ikke bare det herlige studentliv
10. onsdag
Studentene er forpliktet til aa bo paa universitetscampus i dormitories. De betaler 10 – 12.000 kroner skolepenger i aaret, og det dekker losjien. Dormitories er i store 4 – 7 etasjers blocker. Jeg ytret onske om aa besoke et av dem for aa se hvordan de saa ut, men studentene vegret seg litt. It is a mess up there, and it stinks. Jeg besokte naa et av dem i gaar. Riktignok, det stinket piss da vi gikk forbi toalettene, uten dor, og bare hull i gulvet. Vaskerommene var ogsaa uten dor, men begge steder saa rene og ordentlige ut med hvite fliser. I hele huset fantes det ikke en dusj. Kokemuligheter saa jeg ikke.

Paa et rom med ca. 20 kvadratmeter bodde seks gutter. Det var tre dobbelte jernkoyer og to smaa arbeidsplasser der. Ingen datamaskiner, eventuelt bare private. Bord i midten til f.eks aa spise eller spille kort paa var det ikke plass til. Hver student hadde et skap, og saker og ting laa stablet under koyene, saa jeg. De store 2-liters termoskannene var paa plass. Kineserne drikker hauger med te. Varmt vann kan de hente paa et tappested i friluft utenfor huset. Klesvask kan skje paa vaskerommet eller i deres egne fat, og klesvasken flagrer utenfor vinduene eller paa koyekanten. Betonggulvet ga ikke noe hjemmekoselig inntrykk. Jeg tror brakka mi I militaeret kanskje til og med var bedre.

Shang Ao hadde bodd i dette rommet tidligere, men naa hadde han flyttet ut til en hybel i byen. Dermed brot han forpliktelsen til aa bo paa campus, men det var det visst mange som gjorde, kanskje halvparten. Han betalte 150 Yuan i maaneden for eget rom og felles dusj og kjokken med andre. Selvsagt fikk han ikke noe refundert etter at han flyktet.

I fjor delte Shang Ao en leilighet tilsvarende min med andre studenter, og der var det vesentlig bedre, trolig bare to-tre paa rommet og felles faciliteter. I host ble han saa forflyttet til denne doormen, som visstnok var blant de daarligste. Andre var bedre horte jeg.

Lina (23), professor Lei’s kontordame som gikk ut herfra i sommer, fortalte at hun bor i tilsvarende leilighet bakenfor meg og deler leiligheten med 4 andre damer paa samme alder. Hun rynket litt paa nesen, men er ellers veldig sot og blid. Hun begynte jobben 1.september og fortalte nylig at hun hadde faatt sin forste lonning og hadde sent penger til faren sin i Urumqi. Faren hennes var saann som David Copperfield, sa hun. Saa vidt jeg aner saa er den siste David Copperfield tryllekunstner eller hypnotisor. Studentene her er nok fullstendig avhengig av foreldrenes finansiering.

Kineserne her er sparsomme. Jeg ser paa kontoret at Lina bruker papiret paa begge sider. Kladdpapir er gamle ark med blank bakside. Papiret deres er ogsaa lettere enn vaart. De bruker 70 gram, mens vaar standard er 80 gram. Jeg skulle ha printet ut noe til alle studentene, og jamen fikk jeg et mindre format med tilsvarende mindre skrift, et format mellom A4 og A5. Studentenes notatblokker ser jeg ogsaa benyttes paa begge sider, og der er papiret enda tynnere, maermest silkepapir. Jeg ba en av studentene notere ned fra tavla og fikk selvsagt notet paa begge sider av arket. Engelske laereboker har de lite av, de er for dyre for dem. Forovrig horte jeg i dag om en studine som hadde 5 kroner dagen til mat.
En overflodshilsen fra gjesteprofessoren

Date: Sun, 7 Nov 2004 Landsbygda lever

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Hallo bokormer og datafriker
7. Sondag
Fredag etter lunch bar det avsted i drosje mot fjellene. Ja, det var ikke saa hoye fjellene, men i motsetning til slettelandet var det skarpe aasrygger og opp og ned i daler. Trass i at Shang Ao hadde vaert der for, og drosjesjaafoeren hadde et kart, ble det usikkerhet hvor vi skulle ta av fra motorveien. Sjaaforen tok en U-sving foran en bomstasjon; vi skulle visst akkurat ha tatt av. Nei, der var bare en paakjoring. Vi 180 grader rundt og nedover innkjorselen mot kjoreretning. Det kom heldigvis ingen i mot, men rundt svingen sto det en politibil og sperret. Det var derfor det ikke kom noen i mot. Sjaaforen maatte ut. Politimannen var rolig og sjaaforen var spak Forerkortet ble inndratt, trusel om 200 i bot, og vi ble viftet oppover innkjoringen igjen. Etter aa ha kjort et par hundre meter tilbake mot kjoreretningen paa motorveien fant vi den riktige avkjoring og kom ned til politibilen igjen. Vi kom oss ut alle sammen til framvisning, og det hjalp paa politiet. Sjaaforen fikk igjen forerkortet og slapp bot. Kanskje det var i forstaaelse av at han gjorde sitt beste for landets gjester ?

Saa begynte kjerreveiene. Jeg skjonner at stotdemperne fort blir utslitt her. Noen veier var smale og steinete, andre var slette og betonglagte. Etter et par foresporsler kom vi fram til bondelandsbyen med bare steinhus. Det var steinbrudd og kalkbrudd i naerheten, og det var sikkert eldgammelt, for husene var flere hundre aar gamle. En vei gikk gjennom landsbyen (1600 innb.). Mellom husene kunne man gaa og kjore med et esel eller i dag med sin lille traktor paa stenbroleggingen. Eselene var naa byttet ut med smaa, knatrende blaatasser. En ku eller to laa i en binge foran enkelte hus og gnasket paa maisgress. Her aandet fred og ro. Folk var nysgjerrige og tittet etter oss, men svarte vennlig hvis vi spurte om noe.

Vi fikk med oss en ungjente som guide, og hun laaste opp de forskjellige templer. Der var det mange fryktinngydende fjes. Det var tydeligvis Taoismens guder og helter. Et tempel eller bedehus eller hva man skal kalle det var reist til minne om stamfaren til alle innvaanerne, grunnleggeren av landsbyen. Han hadde vaert statsminister i Mingdynastiet, men maatte flykte da dynastiet falt. I denne avkroken fant han skjul og formerte seg. Et lite hoyreist tempel (5 x 5 m) var under restaurering. Alt var av stein, og steinhuggerne satt og hakket opp overflaten paa steinblokkene, De ble saa lagt inn i forband. Andre holdt paa oppover i stillasjer. Store og smaa, illsinte og blide figurer satt i sine avlukker oppover i etasjene. De var ogsaa friskt malt i sterke farger, saa fornminnene ble tatt vare paa her ogsaa. En av steinhuggerne viste oss litt rundt og fortalte. For over fire hundre aar siden var det én mann som hadde reist dette tempel, men han hadde brukt 25 aar.

Kveldsmat ble servert hos bestemor med datterdatter hvor vi skulle overnatte. Desverre var strommen borte akkurat i kveld, saa det ble stemningsfullt til stearinlys. Maten gikk saa likevel paa aapen varme, og lyssettingen i stromforende tider var bare en 25 watts paere i taket. Men, moderne fjernsynsapparat sto i hjornet. Stemningen ble litt stiv da det ble hutrende kaldt, men vi kledde paa oss og holdt humoret. Shang Ao ble borte et oyeblikk og var straks etter tilbake med e’ flaske med noe blankt.

Hele tomta til bestemor (76) var vel et par hundre kvadratmeter med hoye murer mot utsiden og et lite atrium i midten. Innenfor murene laa forskjellige rom, og vi var i to store steinrom under en stor hvelvning, ca 5 meter hoy. Sengene var store steinbenker som tok halve rommet. Der kunne man ligge paa langs eller tvers etter som hvor mange man var. Litt utpaa kvelden kom bestemor med noe gras, kvister og tomme maiskolber. Det var et ildsted under sengene hvor hun fyrte. Det ble litt hyggelig prat ved den aapne ilden. Datterdattera (15) gikk i gymnaset og kunne et par ord engelsk. Hva hun skulle bli visste hun ikke , men etter litt press kom onsket om aa bli laerer fram. Bestemor hadde 5 barn og ni barnebarn. Guiden hadde fortalt at det stort sett var to og tre unger i hver familie. Kanskje det er unntak for ettbarnspolitikken paa landet ?

Kvistene og de stakkars maiskolbene hjalp ikke stort paa varmen i de desimetertykke steinbenkene vi skulle ligge paa, men vi sov godt. Madrasser var det ikke, men et par lag med tepper holdt. Ved den siste tur ut for vi la oss fikk vi et nydelig skue av en glitrende klar himmel oversaadd av stjerner. Det var en luksus som var ukjent i Shijiazhuang. Utpaa natta kom strommen igjen, men da var det bare aa slaa av. Frokosten var som som kveldsmaten en grynvelling, men denne gangen uten de store melklumpene i. Det jeg trodde var melklumper var forresten ikke det, men sotpoteter, yam. Litt strimla poteter, salat og pannekaker fulgte med. Datterdattera kom med to skjeer, de hadde desverre ikke flere, men det gikk bra med pinner og slurping av vellinga.

Dagen benyttet vi til aa vandre rundt paa markene, eller rettere sagt i skraaningene. All dyrka mark var horisontal, og aassidene lagt i terrasser. Her har visst de forkjellige bondene en stripe hver. I dalbunnen hvor det bare var slak skraaning var det ogsaa terrassert, men i store flak. Ogsaa der var jorda inndelt i bed paa ca. 80 cm. Det var pga. overrisling av vann som kom oppe fra dalsiden et sted. Vinterhveten var kommet fram og maisgraset holdt de paa aa brenne eller kjore bort. Jorda ga to innhostinger, hvete i mai og mais naa paa hosten. Naar vi skuet over landsbyen fra hoyden saa vi mange gule tak. Det var de flate takene som de torket maisen paa. De gned kolbene mot hverandre for haanden for aa frigjore korna.

Skog saa vi ikke, men vi fant noe frukttraer, som jeg ikke hadde sett for. Det var skikkelige traer, men hadde sterkt oransje frukter i form som minnet om tomater. Persimmon paa engelsk fikk jeg hore. De smakte fortreffelig, sotlig og var meget saftige. I aassiden fant vi gronnsaker og jordbaer, kinakaal, som var bundet rundt, hvete og mais og et og annet bomullsfelt til husbruk. Paa veien hjem var vi innom stedets kneipe og tok en ol, to yan for 0,6 l. Fjernsynet sto paa, men saa ble strommen borte saa det ble pause noen minutter. Den elskelige bestemor disket opp til lunch, Igjen velling med litt variasjoner.

Bussen hjemover skulle gaa hver hele time. Ved naermere foresporsel var det visst paa halvtimen, men ikke noe fast ankomsttid. Vi satte oss til aa vente kvart over to, men ingen buss. Ungene samlet seg, og gamlemor som bodde der vi satt rullet ut med sin trinne korpus og to tenner. Slikt besok maatte tas i oyesyn. Ungene fniste og sa hello. Paa torget sto en liten buss. Den var det noen studenter som hadde leid, og sannelig fikk vi kjore med den helt til Shijiazhuang. Vi kjorte gjennom noen gresselig skitne kulldistrikter. Alt var mokkete og nedslitt, og sola var bare en rod lykt. Bladene hadde et tykt, graatt belegg, og vi kunne trengt nyrebelter der vi satt i baksetet.

Hjemme smakte det med en varm dusj og rent toy.
Hilsen Kaare

Date: Fri, 5 Nov 2004 Morgenrodens rike

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Hosten er kommet, men jeg bruker fortsatt tiden til ogsaa aa observere og se meg om:
3. onsdag
Jeg tar gjerne en spasertur i nabolaget for aa strekke bena litt. Traerne begynner saa vidt aa faa gule blader naa. Det er mange traer i gatene her. Bladene er graalige av stov. Jorda her er ogsaa graa eller graalig brun. Her er nok ikke mye muld.

Bolighusene er paa 6-7 etasjer og ser ogsaa graa og slitte ut. Morke skjolder under vinduskarmene, rustne vindusrammer og av og til noe avskalling gir et trist utseende. Oppover fasaden gror det ut en del air-condition-vorter. De nederste vinduene har gitter foran vinduene. Noen kvartaler synes aa vaere to etasjers hus som familieboliger. Der er gatene trange, 4-5 meter, og veggene ut mot passasjen er murer uten saerlig vinduer, kanskje noen glugger. Innenfor muren er det en liten gaardsplass med trapper opp til annen etasjen£¬og der kan det se trivelig og pent ut.

Noen hus har hvite, glasserte fliser som fasadebekledning, og de holder seg penere. En del boligomraader med store blokker er riktig pene og velholdte. De er inngjerdet, av og til med vakter ved innkjoringen. Jeg saa vakten kontrollerte en varetransport. Da det kom en personbil ut, gikk bommen opp med en gang, og han hilste i stram giv akt. Jeg ruslet inn, men ble ikke stoppet. Ved siden av dette boligfeltet ligger det forovrig en stor golfbane med dammer og bakker og stier og traer.

Byen er tydelig noyaktig planlagt med gatene nord-syd og ost -vest. De store gatene har tre, fire filer i hver retning med en bred sykkelfil paa hver side. Det er mindre braak her enn i sentrum, selv om bilene ikke sjenerer seg for aa tute. Av og til hores en snekkelyd, og det er de underlige, smaa, tosylinders, trehjuls truckene i ulike storrelser. Noen har ratt, og noen er helt aapne med styre som paa motorsykkel. Fortougene er ofte blokkert av parkerte sykler og biler eller av varer eller noe skrot. Paa begge sider i sykkelfeltene kjorer syklene begge veier.

I smaagatene synes livet stille og fredelig, ofte med gatemarked noen av dagene. Ellers sitter folk paa huk og prater eller paa en liten skammel og spiller sine brettspill eller strikker. En taalmodig selger sitter foran sin lille butikk, titter ut i luften og venter paa kunder. Her er ikke mange tiggere, for her er vel heller ikke saa mange turister eller forretningsfolk. Brukt murstein synes verdifullt, for det ser jeg ofte transportert eller stablet opp rundt omkring. Trehjulssykler kjorer omkring stadig vekk og samler opp flasker og kartonger og annet skrot. De gjor sin tilstedevaerelse kjent med en liten tromme.

Kalligrafien holdes fortsatt levende her. I parken saa jeg en eldre herre omgitt av 8 ¨C 10 voksne, unge og gamle, tegnet svungne , kinesiske tegn paa steinflisene. Han brukte bare penselen og en dunk vann, saa tegnene ble borte etter hvert. Han forklarte hele tiden, og folkene sa ah, ah, - kanskje et sporsmaal og gubben forklarte og viste de smaa finesser med penselspissen. Noen provde seg litt, og kommentarene kom. Slike kunstferdige tegn kan nok gi langt flere nyanser i uttrykkene enn de standardiserte paa trykkpapir eller skjermen, gjetter jeg. Kanskje litt tykkere linjer, en ekstra spiss eller litt lengre spiss. Dere faar sporre Hong.

5£®Fredag
I gaar avtalte jeg med Shang Ao at han skulle ta oss (kanadierne og meg) med til en liten landsby i fjellene near ved her, overnatte og bo hos en bondefamilie og oppleve landsbygdens hverdag. Vi tar avsted like etter lunch her og kommer tilbake igjen i morgen engang.
Like etter at jeg avtalte med Shang Ao fikk jeg en mail fra professor Lei at han ville arrangere en tur for oss i helgen. Det var jo hyggelig; de tar seg av oss her. Jeg maatte jo beklage at vi var opptatt. OK, maybe next weekend var reaksjonen.
Fortsettelse neste nummer¡.
Hilsen far Kaare

Date: Tue, 2 Nov 2004 Gateselgernes land

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Kjaere venner
Husk aa ta tran, naa kommer vinteren !
31£®Sondag
Sondag morgen og en times joggetur i den graa steinorken. Klokken er bare aatte, men gatemarkedene er i full sving og Super¡¯n har aapnet. Sykkelstrommen gaar i begge retninger. Jeg ser noen mopeder som rusler avgaarde litt raskere, en 20 ¨C 30 km/time. De er helt stille, og har altsaa elektromotor. Det passer sikkert fint i denne flate byen. Noen veier her har ogsaa humper. Det er smaa staalhumper av dorkeplater lagt over veien, 15 cm brede og 7-8 cm hoye. De synes svaert effektive. I parken er det noen som staar og slenger med armene eller danser grasiost. En tropp strekker seg i takt akkompagnert av Auld lang syne. Forrige kvelden horte jeg noen studenter som ovde paa horn her, og sannelig var det Glade jul. Musikkoving foregaar ute om kveldene. Studentene her bor alle pa Campus , og det er 6 ¨C 8 paa hvert rom. Men mobiler har de. Det synes like utbredt som hjemme. Lordagens English Corner trakk igjen mange studenter. Jeg tror det var over 40 som spurte og grov. Ettbarnspolitikken ble innfort i 1980, og jeg spurte en 8-10 stykker om de hadde sosken. Studentene er vel fodt 1982 ¨C 84. Jeg tror nesten alle hadde sosken, og svaert mange hadde mindre soster eller bror. Ellers leste jeg i avisa (! China Daily) at det er lempninger paa trappene, og soknadene strommer inn. Det synes som de enkelte byer har en viss myndighet til reguleringer.
Gatemarkedene bugner av frukt og gronnsaker, fisk og alt mulig annet rart. Jeg kjopte med meg to par sokker for 4 kroner. Det er jo billigere enn vaskemiddelet hjemme. I sentrum har jeg ogsaa sett selgere med kurven full av smaa hvalper. Det er en del skjodehunder her, mange pekingnesere (de langhaarede, smaa som har faatt en dytt i trynet) og jeg ser noen som baerer paa hjelpelose, smaa kosedyr. Utenfor universitetsportene her er det fler, sikkert baade studenter og andre, som bretter ut et klede og har diverse juggel tilsalgs. En del sykkeltraller med snop og snacks har tatt oppstilling, og ved portene blir det et samlingssted for studentene. Flere av prosjektoppgavene i mitt kurs er ogsaa smaahandel, f.eks. med kjaeledyrs klaer.
Fredag var vi forresten downtown hvor vi traff tre andre amerikanere, og vi spiste middag paa en pen restaurant for 12 kroner hver. Det er nok en del utenlandske laerere her, saerlig i engelsk. De er baade paa middelskoler og universiteter. Laererlonnene er lave. Jeg tror de ligger paa 3 ¨C 6000 Yuan pr. mnd. (2500-5000 kr). Innfodte laerere har visst ikke stort mer.
Vel hjemme etter jogging var det deilig med en varm dusj. Det er kjolig her naa, og i gaar var det skikkelig huskaldt. Saa litt frokost med kokt egg. Jeg driver ikke kokkeriet saa langt som til aa steke egg her. Forresten saa er det ingen panne her, bare wok. Egg har jeg ikke kjopt paa et par uker, for sist jeg kjopte, noen pent innpakkede egg, saa jeg at hver enkelt egg var vakuumpakket. De luktet og smakte avskyelig da jeg skulle spise , det maatte minst vaere gribbeegg for de var store og fine. Trolig var de ikke bedervet, men kanskje spesialbehandlet. Jeg horte noen snakket om Pickled eggs, hva naa det kan vaere.

November 2. tirsdag
Kulda har slaatt seg, litt kjolig om kvelden og behagelig om dagen, men jeg har jakka paa hele dagen. Vaare verter reagerte raskt paa ytringer om kulda her. Lordag kom en haandverker og monterte en varmelampe paa badet. I dag kommer elektrikeren og kobler til. Det er godt med varmt bad, men jeg hadde vel like gjerne sett en varmekilde i stua. I USA gaar det vel varmt for seg i dag. Mange i hele verden venter spent paa valg av president.

Carl August (en nabo og dommervenn) spokte for jeg dro om at han gjerne ogsaa kunne komme en tur hit med et par gjesteforelesninger. Kina er jo interessant aa besoke. Naa kom en mail fra ham hvor jeg ser at han trolig kan skaffe penger fra domstolen til en studiereise, og han foreslaar et par temaer. Jeg formidler videre til vaar professor Lei, og han reagerer umiddelbart. Det er OK. Fint, han er bare 50 aar, da kan vi utvikle forbindelsen. Ja, besok i april ¨C mai eller september ¨Coktober kan passe bra. SUE¡¯s jussprofessor er for tiden i Swansee, Wales og er tilgjengelig etter nyttaar. Jeg kunne jo bli med selv som turoperator.

Hilsen Kaare

Date: Thu, 28 Oct 2004 Rosten fra Osten

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Kjaere venner, halsen brenner. Det ble en dram med verten i kantina i dag ogsaa, men bare en liten en paa meg.
28£®Torsdag
Denne uken har jeg bedt om tilbakemelding paa kurset mitt fra studentene, to gode og to daarlige ting. Oppsummeringen sier: The main positive message tells that the course objective of learning teamwork and project management is appreciated. The students training of English seems valuable. Some students seem to understand, but the majority has problems with English. High workload in their study is another obstacle. Variuos wishes are given. Some answers indicate that the students, as also experienced in the class, do not read the recommended overhead texts placed on Internet.

Det ble en times jogging i nabolaget her igjen i morges. Jeg kjenner ikke noe spesielt i kneet. Det er vel over for denne gang. Hosten har holdte seg en ukes tid naa, og den er vel kommet for aa bli. Forleden morgen var det visst ned mot null. Det er ikke stort lovfall ennaa, og petuniane blomstrer i parken. Hostklar luft er det i hvert fall ikke, stadig graa dis. Studentene sier at her i Shijiazhuang ser man aldri stjernene, og jeg har fakktisk heller ikke sett noen. Jeg moter noen, gaaende eller syklende med munnbind. Jeg var gjennom Shimen park i morges. Det var mange mennesker ute og vandret, noen boyde og svingte paa seg. En dametropp hadde en instruktor som viste linjegym. Jeg stilte meg bakerst og fulgte dem. Det ble en ti minutters toy og boy og strekk paa armer ben og rygg. I noen av smaagatene staar det biljardbord ute, et her og en fire fem der. Saa tidlig (0800) var de dekket med presenning, men senere paa dagen har jeg sett de staar og spiller. Mange, baade kvinner og menn kan sitte paa huk og spille kort. Vanligvis alminnelige kortleiker, men jeg saa ogsaa noen gamle kvinner som spilte med noen smaa papirbrikker med figurer paa.

Jeg skulle visst deltatt i flere ovelser i sportslekene. I gaar ble jeg tildelt 10 yuan som premie. Forste plass paa Volleyball-laget og 50 yuan delt paa 5 stykker. Tidligere fikk jeg et par smaa haandklaer og en flaske toymykner i premie, og ikke aa forglemme sko og treningsdress paa forhaand da.

Etter lunch kan jeg sette meg i en god stol og hore paa P2¡¯s nyhetsmorgen paa computeren mellom ett og to, mellom 7 og 8 hos dere lokal tid. Jeg maa nok lese Aftenposten likevel, for det er saa lett aa duppe litt med mett mage.

Biblioteket ble besokt i dag. Ingen der snakker engelsk, saa jeg fikk med meg en av laererne. Brosjyrene sier at de har 910.000 boker og mer enn 2000 tidsskrifter. Det kan jo bli mange hvis man samler paa alt. En bok om Computer structure and graphic design fra 1985 er vel ikke mye verdt i dag. Jeg saa ellers at mange av viktige boker var i fem eksemplarer. Sokesystemet saa likt ut. De kunne soke i bokdatabaser for hele Kina. Om de naadde utlandet paa alle datmaskinene for studentene fikk jeg ikke helt med meg. Det var en bygning i fire etasjer med lesesaler, oppslagsboker og utlaansboker. Praktisk talt alle bokene var paa kinesisk og det var bare paperbacks. Bare aarboker og ordboker kunne vaere med hard cover. Plenty av orboker Engelsk ¨C Kinesisk, men rene engelskordboker a la Websters eller Oxfords Dictionary fant jeg ikke. I en hylle paa et par meter fant jeg utenlandske tidsskrifter, mest geologi og business, men ogsaa National Geographic Magazine. Jeg har nok ikke saa mye aa hente I dette biblioteket. Jeg fortalte litt om oss til sjefen der, og han fikk lysarkene til Torhild. Slik underviser vi Freshmen, sa jeg. Det kunne vaere interessant med erfaringsutveksling, men det ser vanskelig ut uten engelsk.
Hilsen fra lopegutten

Date: Tue, 26 Oct 2004 Smilets land

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Hilsen fra hosten til vinterlandet
23. lordag
Heisan, der gikk gal utskriftordre ut. Prove aa finne Control Panel/Printers/LaserJet 6L Pro. Der fant jeg den. Slette, ja…. Jeg prover noen av kraaketaerne, ingenting skjer, tror jeg. Prover litt mer, og der ble skriveordren slettet. Den riktige ordre gis, men ingenting skjer. Skriveren vil ikke skrive. Skriver av og paa, kontakten ut og inn, computer restart, men ingenting hjelper. Prover trykke litt her og der paa printermenyen, meningenting hjelper. Hjelpelos maa jeg gi opp. Heldigvis kan jeg skrive ut paa kontoret.

Shang Ao (han som vil ta master i engelsk i Norge) kom innom i ettermiddag. Jeg hjelper ham litt, og saa har han tilbudt seg aa vaere med oss litt rundt i byen her. Et par smaa klikk, saa skrev printeren igjen. Kveldens English Corner var igjen vellykket, selv om det naa var blitt kjoligere. Jeg hadde paa baade genser og jakke. Det motte opp en 30 – 40 studenter, og de spurte og grov, noen bare sto og lyttet. Det er visst gjevt aa snakke med utlendinger.

24. Sondag
Vi var paa bytur i hele dag med Shang Ao. Sannelig godt aa ha med kjentmann i mylderet. Dagens buss hadde god takhoyde. Jeg besokte Heibei provinsmuseum sist jeg var her, og det var like imponerende denne gang. Alle butikkene var oppe og folk myldret i sentrum. Det er mye lydforurensing i byen. Utenfor annenhver sjapp staar det en svaer hoyttaler og skratter ut donkemusikk, og i gata baerter bilene. I varemagasinene er det bakgrunnsmusikk, ikke alltid saa lav, og paa forskjellige avdelinger ligger det oppaa varene en megafon som skjaerer ut den samme skrytesetningen i ett sett.
Vi ble praiet av en student fra et medisinsk universitet som gjerne ville ha engelskundervisning fra engelsktalende. En amerikaner hilste paa oss og pratet. Jeg gaar vel som et fyrtaarn med mitt noe lysere haar. Noen CD’er ble handlet, fem stykker for 32 kroner. Naa spiller computeren fint. Lunchen paa en matbar med rikt, kinesisk tilbud smakte fortreffelig, og dagen ble avsluttet med en bedre middag og putrende gryter paa bordet.

25,. Mandag
Nei, naa er det hostlig, kanskje en fem seks grader og vind. Syklistene har faatt paa vanter om morgenen naa. Det blir hustrig ogsaa innadors. Jeg vet ikke naar de begynner aa fyre her. Jeg tar paa meg genser og troye, saa hjelper det.

God kantinelunch igjen, fisk, kylling og kjottboller og gronnsaker og ris. Verten satte seg til meg litt. Det blir bare fingerspraaket. Kaldt – ja. God mat. Han henter litt ekstra salat med notter i, og vi peller i oss litt. Skal det vaere en liten en i dag ? Man maa jo vaere hoflig. Ja, ja, takk, men bare en liten en. Han raskt ut etter to kopper, skjula bonn til meg og halv kopp selv. Knakk, knakk i bordet og skaal. En av gutta paa kjokkenet setter seg borttil og subber i seg rislapskausen sin, smiler og nikker. Resten av betjeningen sitter ved andre bord og spiser – 10 stykker. Kanskje en liten en til ? Nei takk ! Bare litt ? Jeg er jo en ja-mann. Bare litt da. Ny slant til meg og halv kopp til ham. Flaska tommes. Knakk, knakk – skaal. Kjokkengutten ut og kommer tilbake med et fat dumplins (se ordbok). Det maa jeg jo smake paa selv om jeg er mett. Godt er det ogsaa. Verten ut etter litt eddik – det maa til. Ja, saa en dumplin til. Mer notter. 10 stykker sitter og spiser, men kona hans mangler. Jeg spor hvor hun er: Peker paa gifteringen min og ser s porrende ut. Han peker mot kjokkenet og veiver med armen. Javel, gaar rundt og ordner opp der ute. En liten en til ? Nei takk. Ut etter ny flaske og fyller kopp til seg selv. Jeg holder ham med selskap med teen min. Knakk, knakk – te og dram. Kaldt ja, han ser paa klaerne mine. Jeg viser med tre finger, skjorte, genser, troye. Selv har han skjorte og strikkevest. Jeg peker paa bena min med en finger, han titter og ser bare beinet under buksebeinet. Jeg faar saa se at jo, han har faatt paa de lange hvite. Etter en stund ser jeg paa klokka mi, peker mot dora. Jeg bukker og takker for meg: xie, xie. Han smiler og nikker meg ut.

Jeg klipper litt fra min logbok her. Det er ikke uten problemer eller utfordringer:
Sorby leaves SUE November 20. Winter term ends February 18. The course continues with advisory service by e-mail till delivery of final project report. This term is not defined. Possible term could be December 31 or end of winter term, to be discussed with SUE officials. Should be decided till students time planning next week.
The course was planned for 9 weeks with English speaking and understanding students. The 3 first weeks had practically no teaching, and a revised schedule for 6 weeks was made and till now followed. HiO has calculated to grant 10 credits (1/6 of a year) for the course.
The students have great difficulties in understanding English. The progress and the content of the course are therefore substantially reduced. The credits granted must be discussed with SUE and later with HiO.
Oct 24 Sunday
Last week there should be delivered Feasibility study and Objective & Receiver analysis with Advertisement for a meeting. Groups 1, 2 and 5 have delivered all. Missing the Ad’ from groups 3, 4 and 7 and also the analyses from group 3. Obj.an. misunderstood or partly misunderstood by all. Asked for new, adjusted Obj.an. delivered from all groups.
The job was described on a distributed copy, explained with another example (KS message to students) and explained in detail by overhead. This illustrates the students’ difficulties in understanding.
Oct 25 Monday
After conference with Ma Lan I understand that numeral credits for SUE students are not given, but the course figures on the student’s transcript without workload or weighting. Grades should be given in % with 60% as lowest pass. Credits for the three students is a matter for HiO.
Ma Lan’s advice for delivery of Final Project Report on February 19th will be followed.

So it goes here. Jeg mailet Theo Schewe for mere opplysninger om deres 3. aar i International Economy.
Hilsner fra Kaare

Date: Fri, 22 Oct 2004 Kuliene sliter

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

og det er mange av dem. Men kjaere venner. her er jeg igjen med noen opplevelser og betrakninger:
22. Fredag
I dag ble det en utflukt igjen. Kanadierne og jeg tok buss til en forstad noen km unna, Zhengding, med et gammelt kloster og mange pagoder, kanskje de eldste i Kina. En buddhastatue i bronse, 22 meter hoy, var stopt i bronse for nesten 1000 aar siden. Det var ellers fint vedlikeholdt i klosteret med mange flotte bygninger, ikke minst trebygningen med skikkelig grovt tommermannsarbeid omkring den hoye buddhaen. Ellers var det trebuddhar og steinbuddhaer og skinnende gullbelagte buddhaer. Innervegger og tak var malt med nydelige friser og monsterflater i sterke farger. Naer uteluften var det nok begynt aa flasse litt. I en liten paviljong saa jeg 7 mennesker som holdt paa aa finmale opp igjen flater og friser. En mann la paa gullfolie etter dama som smorte paa lim. Svaert mange steder ser jeg naar kulturskattene ble restaurert eller aapnet for publikum. Det er fra 1950 og framover, saa kommuniststaten har sannelig ivaretatt sine kinesiske tradisjoner.

Bussturen var jo ogsaa en opplevelse. Forst 20 minutter inn til sentrum for 1 yuan i en liten buss uten de mykeste stotdempere og lavt under taket. Jeg maatte gjore som Tom Dooley (bend down your head) der jeg sto i midtgangen. Det ble slitsomt i nakken, men det var vaerre aa staa med boyde knaer. Billettdama kom kaklende bakover, og saa fikk hun en til aa reise seg saa jeg fikk sitte. Det var godt, men knaerne var det ikke plass til bak neste sete, saa de ble pekende ut i midtgangen. Det gikk i slangemonster, og hornet snadret i vei hvert aattende sekund: Kva-kvakk-ak-kvakk. Neste buss i 50 minutter for 3 yuan var langt behageligere med gode seter og ventilasjon.

Jeg ser at det dor 680 mennesker i trafikken hver dag. Per kapita blir det mer enn tre ganger saa mange som i Norge. Dertil har Kina langt faerre biler. Noen professorer har biler, trolig ingen studenter. 2/3 av befolkningen i Kina bor paa landet der fattigdommen er stor, saa der er det nok ikke mange biler.

Paa rusleturer i nabolaget her finner jeg stadig gatemarkeder hvor de selger alt fra sko til gronnsaker, levende fisk og skilpadder, krydder, kassettspillere og klaer. En kilo bananer kostet to kroner, fire store tomater 80 ore og to CD’er med de tre tenorer 12 kroner. Mange kinesere sitter paa huk omkring paa gatene. Kanskje de prater eller spiller et brikkespill eller tar en royk. Det er mange menn som royker her. Det roykes over alt, paa kontorer, i restauranter og i kantina. En pils (0,64) i kantina her koster halvannen krone.

Studentene strever naa med Maal- og mottakeranalyse og en plakat de skal lage. Det gikk ikke aa faa prosjekter for bedrifter, men de har valgt oppgaver som i hvert fall er i traad med innovasjon og entreprenorskap.
Jeg har 6 grupper og oppgavene er blitt:
- Sale of fashionable gloves, leather and knit, five and two divided.
- Sale of breakfast
- Sale of a mental bookmark (?)
- Organising an English corner
- Green agency, sale of fruit and vegetables
- Pet clothes shop
Jeg har ca 25 studenter, men fortsatt bare tre som skal til Norge. Deres engelskforstaaelse er fortsatt daarlig. Jeg skriver paa tavla, viser lysark og deler ut kopier. Uttalen deres volder meg ogsaa besvaer. Jeg sammenligner med mine forsok paa aa uttale kinesiske ord. Selv om ordene er riktig, skjonner de ikke hva jeg sier. Ja, saa fatter de endelig, sier det riktig, jeg gjentar, og det gaar noe bedre. Jeg anbefaler papegoyeteknikken.
Med en papegoyal hilsen fra Kaare

Date: Tue, 19 Oct 2004 Den gule maurtue

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Mennesker, sykler og biler vrimler:
19. tirsdag
Jeg har naa forste regulaere uke bak meg og har begynt paa den andre. To klasser, en fra 2. aar og en fra 3. aar, annenhver hver kveld de fire forste dagene i uken fra 1930-2130. Hjemmearbeider har begynt aa stromme inn, og jeg har god til for- og etterarbeid. Her maa nok ogsaa mases kraftig, ja. Purremail er utsendt, og det ser faktisk ut til aa hjelpe. Naa tenker jeg aa benytte mitt budskap i purremailen til aa demonstrere maal- og mottakeranalyse, saa blir budskapet baade repetert og understreket.

Riktig, jeg har rikelig med tid. Det gir tid til aa tenke, til aa lese, og computeren min er forsteklasses naa med musikk og mail og Minesweeper og kabal og saa her jeg faatt installert et bildebehandlingsprogram, som jeg kan virre litt rundt i. Odysseen er utlest, en riktig spennende eventyrfortelling med gudebeskyttede helter, skurker som slaktes, om kjaerlighet og svik, og ikke minst godt skrevet (2500 aar siden !). Jo, jeg trives ganske godt i mitt eget selskap, men ost vest, hjemme best. Naar kineserne spor om Noway is beautiful, sier jeg selvsagt ja, - fordi det er mitt hjem. Men for dem er jo Kina beautiful, hvilket de samstemmer i.

Det blir gjerne en spasertur paa dagen, men omraadet her er kjedelig bymessig, helt flatt, og luften er ikke helt ren. Det er nesten alltid dis eller taake og kan lukte av skorsteinsroyk. Mye av disen skyldes nok svevestov. Morgen disen forsvinner aldri helt. Paa den innelukkede verandaen min (hvite gulvfliser) med et par aapne vinduer samler det seg et tydelig stovlag i lopet av en uke. Jeg tar en gulvvask en gang i blant. Ogsaa her dukker det opp hybelkaniner. Oppgangen er mokkete og rotete, men den faar vaere. Lyset der er artig. Det tennes etter lydimpuls, slukkes ganske raskt igjen, men holdes paa med normal skrittstoy.
Hilsen Kaare

Date: Sun, 17 Oct 2004 Fra de skraa blikk

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Hallo I arbeidets treller
Her kommer litt nytt fra de skraa blikk. Oynene er kanskje ikke saa skraa, men oyelokkene synes overtunge, saa aapningene blir smale.
15�DFredag
Det er fredag kveld, klokken 9 og jeg sitter og horer paa hyggelig musikk fra cd�fene mine pa computeren, mens dagen synker ned i sinnet. Aftenposten er lest, og jeg har faatt meg meg de siste skandaler, om konger og deres mulige fedre.

Den store sportsdagen her var en opplevelse. Frammote halv aatte og avmarsj inn paa stadion klokken aatte. International School i vaare stilige graa treningsdresser. Vi hadde faatt utlevert rode�Ckinesiske flagg dagen for. Paalimt noen blaa/hvite striper fikk jeg Norges flagg paa den ene siden og Kinas paa den andre. Alle var uniformert. Noen stilte i sort dress, hvit skjorte og slips. Laerere og studenter, administrasjon og gjester, alle syntes aa delta. En jentetropp i lekre rode og gule kinaklaer gjorde sine dansetrinn foran hovedtribunen. Et par drager var selvsagt med, og de buktet seg over de lopende gutter. Naar den forreste gutten gjorde opp/ned glefset den med noen grusomme grin. En annen blomstrende jentetropp slapp opp et hav av ballonger da de marsjerte forbi prominensen. Alle studentene hadde maattet kjope blaa og hvite overtrekksdresser (90 Yuan horte jeg). En tale etter innmarsjen, noen avla visst en ed, og konkurransene startet.

Her var ogsaa med. Det var lop, 100 opp til 10.000 meter, kulestot og tresteg, ping-pong og sikkert mer, men ogsaa mer lekartede konkurranser. Jeg var med paa aa daske volleyball mot et maal, og 50 meter loping med aa sprette ball. Det var skudd paa basketkurv, og noe balltrilling a la bowling. Ytelsene var paa lek-nivaa, og jeg tror alle hygget seg. Premier fulgte ogsaa med. I morgen gaar det videre. Da skal jeg i ilden kl.1525 med 400 meter. Jeg var nok litt stol i dag etter gaarsdagens runde. Litt knirk i kneet, men neppe hindrende.

Vi, Linda og Dave (kanadierne) og jeg, tok bussen (1 yuan) litt oppover i byen i kveld og fant en italiensk restaurant. Ja, hvorfor ikke litt spaghetti ! Desverre det hadde de ikke, saa vi fikk nudler. Ingen italiensk vi, bare Great Wall Wine til 60 Y/fl, saa det ble ol. Nydelig sommervaer.

16. lordag
Studentene satt pent i sine fine blaa og hvite overtrekksdresser paa tribunene og heiet hele den andre sportsdagen. Gamle og unge var i aktivitet, men jeg sto naa allikevel over 400 meter�fn. Det var hardt aa handle klokt. Vi, foreign teachers og andre laerere, satt en del blant studentene og pratet. Det var tydelig onsket. Mange er ivrige etter aa praktisere sin engelsk. Naar saa noen av vaare (International School) helter skulle i ilden, ruslet vi over gressmatta til aastedet. Fotballbanens gressmatte var forovrig kunstgress, og lopebanene hadde tartandekke. Vaar helt ble bare nr. 6 med 165, men det var imponerende aa see vinneren svingte seg over 180 cm. Universitet har ogsaa en idrettslinje, og det var rimeligvis disse gutta som vant. Fjellklatring var ikke konkurransegren, men det var en oppvisning i en 15-20 m hoy klatrevegg med tre vanskelighetsgrader. Den toffeste hadde godt med overheng. Jeg horte at klatrerne herfra hevdet seg svaert bra i nasjonal sammenheng. Etter to fulle dager stilte freshmennene (1.aars studenter) opp paa matta igjen, resultater ble kunngjort, vinnerklasser jublet, og sportsfesten var over.

Lysten til aa praktisere og forbedre sin engelsk merker jeg ved at studenter tar kontakt etter timen, prater og spor. En av gruppene mine har en prosjekt-ide om aa organisere et English Corner. Kanskje etterhvert noe a la studentforeningen ABC (Academic British Club) ved UiO ? De arrangerte forste mote paa en uteplass i kveld. Det var vel innom en 20-30 studenter, og det var bare lov til aa snakke engelsk. Arrangementet syntes rimelig vellykket, men det var vel ogsaa pga kanadierne og jeg, som pratet og fortalte og spurte. Og etterpaa ble det en ol i studentkroa.
Hilsen fra hobbyjobber Kaare

Date: Thu, 14 Oct 2004 Liv i Lotusland

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Naa er jeg paa luften igjen etter litt avbrudd igjen. Dette er hinderlop

med overraskelser, men her folger dagboken:

10. Sondag

Disig, taakete, men ikke egentlig fuktig luft. En formiddags spasertur i

gatene og innom parken. Jeg faar ta paa en skjorte og litt penere sko i

dag. Syklene ruller og reparatorene sitter der paa hjornene. Langs en

kanal er det et 20 meters belte med stensetting og bed. Rosene smiler

fristende rode, Bladene har rester av et graatt sproytemiddel (Cu-kalk).

Bestefar er ute og spaserer med smaagutten. En annen passer paa mens

krabaten rutsjer paa en sklie av stein. Disse ungene paa et par aar har

bukser som er aapne i skrittet. Kanskje de er under avvenning, saa de bare

kan huke seg ned naar de maa. Kanalen har ingen stromningsretning, og er

ikke <paaseilet>. Lite siktbart vann med stovskitt paa toppen gjemmer nok

litt av hvert. Likevel sitter en taalmodig fisker med sin dupp.

Fra en bro folger jeg en storre gate videre. Butikkene er aapne. Det er

aktivitet paa en byggeplass. Fire mann transporterer en gitterdrager paa

en tralle over gata. Foran offentlige bygninger, hospitaler eller raadhus

eller hva det kan vaere, staar vaktposter i stram givakt. Folk sitter ofte

paa huk paa gata her. De sitter og prater eller leser en avis eller samles

om et terningspill. Jeg ser mange som spiller kort. Uff, de nye skoene tar

meg litt paa helen.

Alt er flatt her i byen. Gatene er ganske like og ikke saerlig spennende.

Det er vel litt roligere i dag paa sondagen. I et kryss holder en

redningsbil paa aa taue bort en stakkars kollisjonist. Den andre staar

litt bortenfor. Det er det forste kraesjet jeg har sett i denne maurtua.

Au, jeg faar losne litt paa lissene.

Smaamarkedene i sidegater og ved siden av super’n er i full aktivitet.

Universitet har ogsaa full dag I dag har jeg forsstaatt. De skal kanskje

ta igjen litt for ferieuka som var. Ungdommen spaserer i parken, stiller

seg og tar bilder av hverandre i taaka. Nei, jeg tar ikke den runden jeg

tenkte. Gnagsaar har meldt seg.

Godt aa sitte litt paa en stenbenk i parken. En eldre herre med en fiolin

kommer bort og snakker til meg. Haaplost aa forstaa. Han prater litt,

hilser blidt og gaar. Nei, jeg faar stolpre meg hjem. De hvite strompene

er blitt litt brunrode bak. Jeg gaar paa taa, det gjor minst vondt.

Klokken er tolv, og jeg faar min kraftige lunch i kantina. Aah – aah, det

var godt aa faa av skoene hjemme!

11. Mandag

Ja, de var forste ordinaere timene med den ene klassen, de fra 3. aar. 9

tilstede av 15 paa lista. Hm-hm. Jeg har mandag og onsdag med denne

gruppen og tirsdag og torsdfag med studentene fra 2. aar. Alle dager fra

1930 til 2130. Jeg har vridd ut en masse ideer, og sannelig ble det bitt

paa et par av den. To grupper til og med ville organisere salg av brukte

boker som prosjekt.. Studentene virker ikke saa frie og initiativrike her.

Jeg snakket l a n g s o m t og tydelig, viste med lysark og ga dem

dokumenter. Kanskje forsto de 70% av mine budskap.

I kveld etter timene var det et par tropper som ovet sluttet orden,

marsjerte fram og tilbake under kommando. Hva kunne vel dette vaere ? Jo,

de trener til sportsfesten paa fredag. Frivillig marsjering, tro ? Nei

dette synes aa vaere obligatorisk eller kanskje del av gymtime. De har

visst gym paa timeplanen her.

12. Tirsdag

Computeren min blir verre og verre. Ikke kan jeg lagre paa diskett eller

USB-memory eller CD, ikke kan jeg sende mail, ikke virker klippe-og-lime,

ikke tilgang til musikk-CD eller kameraet, og Internett er langsom og

ustabil. To av mine disketter er blitt odelagt. Naa begynner lagringen paa

harddisken ogsaa aa hoppe litt rundt. Kanskje er jeg infisert – aa gru !

Dog, jeg blir vennlig hjulpet til aa bruke en maskin paa kontoret. Ma Lan

(min kontaktlaerer) skremte meg i gaar. Hun spurte om jeg virkelig skulle

ha alle arbeider med e-post. Du vet da kommer lett virus inn. Hun hadde

nettopp hatt breakdown paa sin maskin etter virus. Men jeg tror jeg

likevel vil prove det.

Men saa en gledelig nyhet - ny datamaskin kommer kanskje allerede i dag !

Speller ny datamaskin kom kl.15, expert til aa sette den opp kom kl. 16,

og han holdt paa til bortimot 19. Nei, det var visst vanskelig aa finne en

IP-adresse. Han kommer igjen i morgen.

Jeg har hatt besok av Shang Ao, en student som kontaktet meg her for to

aar siden, og som har holdt e-post-kontakt. Han vil ta sin master med

Engelsk i Norge. Vi diskuterte litt muligheter, og jeg fikk ut en del info

fra UiO, UiB og UiTo. En mail gikk til vaar engelshovedfaglige Ester med

noen sporsmaal, og hun svarte prompte. Takk, Ester. Naa skulle veien ligge

aapen for Ao. Han kontakter meg igjen.

13. onsdag

Ny ekspert sammen med sekretaeren Lina dukket opp kl. 09, mens jeg hang

opp toy paa verandaen. Han strevet og holdt paa til lunch. Ny expert etter

lunch, men naa var det visst virus som maatte drepes. Lina satt og ventet

paa virusdreperen i fire timer. Hvor I all verden kommer virus fra paa en

ny maskin. Jeg hadde naa faatt flyttet over en 10 – 15 filer fra forrige

maskin. Det var fra studenter, sendt som attachments. Jeg ser at Norton

anti virus program er installert. Det gaar vel. Jeg vaager videre me

attachments.

Undervisning igjen i kveld. Forstaaelsen av engelsk er daarlig. Selv et

vanlig ord som dark (mork) spor de, hva betyr det. Det synes haaplost aa

kunne gi akademisk undervisning med tanker og abstrakte begrep. Naar

enkelte ord mistes er det haaplost aa faa med mening, enn si detaljer og

nyanser. Jeg taler av erfaring. Opplegget mitt synes da i hvert fall aa

vaere beste valg: Gruppearbeider og learning by doing.

14. torsdag

Naa har jeg faatt fine sko (47) til sportsfesten i morgen. Kneet kjennes

bra ut. Det taalte jo ogsaa ilmarsjen i Xi’an uten aa knurre. Jeg provet

en liten joggerunde i formiddag. Paa med joggedress og de gamle gode sko

og ut i asfaltjungelen. Tar med litt identitet, litt penger og briller og

kompasset paa armen. Jeg tenkte meg en halv time til tre kvarter, men byen

var ikke saa sjakkbrettaktig som det saa ut til, saa jeg maatte sno meg

gjennom noen humpete smaagater og noen omveier. Jeg hadde hele tiden

fjernsynstaarnet under oppsikt. Noen lausbikkjer tittet paa meg, og en

sjaefer bjeffet iltert. Jeg tenkte paa min venn Trygve, som ble forfulgt

av villhunder da han tok en joggetur ut i orkenen fra hotellet sitt i

Saudi. Sjaeferen var bundet. Det ble en time, men synes ikke aa ha gjort

kneet noe. Vi faar se i morgen.

Vel tilbake fant jeg Lina og to eksperter i leiligheten. Naa ser

computeren ut til aa virke fint. Jeg kan spille musikk. USB-porten er oppe

og mailen virker. Jomen har de staatt paa og faatt resultater. Denne

farten og innsatsen kan jeg bare beromme. Hurra ! Men da jeg skulle

begynne aa skrive saa kom det kinesiske tegn. Enkelt viste Lina:

Ctrl+Space, og latinskrift er inne igjen.

Hilsen Kaare

Date: Sat, 9 Oct 2004 Ostenvinden synger

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

Nye inntrykk folger:

7. Torsdag

Ja, i gaar fikk jeg sovet litt paa formiddagen, ruslet rundt og ordnet

litt, og lunch i kantina, moe-moe i dag. Vasket toy paa ettermiddagen og

ruslet ned og fikk skrevet litt kroenike, for den ligger paa diskett, og

den faar jeg ikke kontakt med paa min computer. Den er naa satt opp med 5

1/4 toms floppy.. Men paa kontoret fikk jeg ikke kontakt med Internet.

Heisene var koblet ut naa i ferien, saa jeg maatte trimme opp trappene til

8. etasje. Rommelig fint trappehus i moderne bygning med blankt, fint

gelender. Men akk, da jeg kom ut igjen var hele handflaten min svart.

Trolig var Internet ogsaa koblet ut. Ingen mennesker aa se i bygningene,

men jeg har faatt nokkel saa jeg kan betjene meg selv. Ja, saa tok jeg

med meg disketten hjem og laante maskinen til naboen nedenunder, saa jeg

sendte hilsen paa deres maskin. Paa deres maskin kan jeg ogsaa laste inn

bilder bade fra kamera og CD.

I dag igjen en dag uten gjoremaal, saa det ble en rolig formiddag, leste

litt om keiser Qin med sine nedgravde soldater, har med med og startet paa

Odysseen i en nydelig gjendiktning fra 1922 (rektor P. Ostbye). Spraaket

er litt gammeldags, hoytidstemt, men det passer til den storslaate

fortelling om helten.

Leiligheten her er ren og pen, men trappeoppgangen er mokkete. Gelenderet

er helt graatt av stov og mokk, saa jeg tok botta og vasket det ned fra

sjette etasje til bakken.

Naa kan jeg fordoye opplevelsene fra Xi'an. Det ble en, i hvert fall etter

kinesiske forhold, dyr tur paa litt over 2000 yuan.. Men det er jo ikke

saa ille for oss rike nordmenn for en tre dagers tur til et av verdens

mest beromte turistmaal. I hvert fall forsvant pengesedlene mine saa jeg

maatte innom en bank for aa veksle kroner. Hotellet tok ikke kroner, og

jeg ble henvist til Bank of China rett over gaten. Sedlene ble studert,

gjennomlyst, snudd og vendt. Fullmektigene konfererte. Nei desverre, de

kunne ikke veksle, de tok bare Euro og Dollar. Etter litt protest

anbefalte de meg aa gaa til Bank of China i sentrum. Men de hadde jo

minibank. En av damene deres hjalp meg der. Nei, 2000 var over limit. Ny

prove, og 1000 yuan spratt ut. Nei, sedler er ut og kort er inn.

Kineserne er flinke med blomster rundt omkring. Hyppigst i bedene ser jeg

tagetes og krysantemum og en rod blomst. Jeg lurer paa om det er reseda.

Jeg husker ikke riktig hvordan den ser ut. Ja, i noen museer saa jeg

ogsaa datura eller engletrompet. Ja, og selv folgelig er her roser som

blomstrer villig.

8. Fredag

Svaert mye av Kinas gamle historie er gravd fram etter 1950. Det maa ha

vaert et aktivt arkeologmiljo. Foer den tid kjente man ikke Ming-gravene,

terrakottahaeren, storslaatte skatter fra gravhauger, stenalderlandsbyer

og masse annet.

Det brygger opp til sportsfest neste fredag. Kontoret har kjopt inn

joggedresser til oss. Jeg fikk en 5XL, som var den storste de kunne finne.

Verre er det med skoene. Nr 46 var fortsatt noe stram om foten, saa de

skulle se om de kunne finne en storrelse over. Jeg mente jo at jeg hadde

gode treningssko, men nei, nei – vaere uniformert. Og det var ingen billig

dress heller, 278 yuan. Kneet kjennes bra ut, kanskje det blir litt loping

likevel ?

Kanadierne fikk litt for lange bukser og maatte legge opp litt. De fant en

dame paa et aapent marked som satt der med en symaskin. Hun la opp buksa

hennes for 1 yuan. Nesten paa hvert gatehjorne sitter det en

sykkelreparator. De lapper og mekker, og jeg saa ogsaa en som hadde en

symaskin, trolig for skinn eller seilduk. Det er ogsaa flere sykler her

enn jeg saa i Beijing. Kanadierfrua lurte paa om hun skulle kjope en

sykkel. Nei, nei, sa Lei Shihe, det er for farlig.

9. lordag

De hilser saa blidt naar jeg kommer til kantina. Jeg bare setter meg ned

og blir servert. Hittil har hun alltid lagt fram kniv og gaffel i tillegg

til pinnene, men jeg har nesten bare brukt pinner. Man maa jo tilpasse seg

lokal kultur, og det har gaatt bra. Naa har hun sluttet aa legge fram kniv

og gaffel.

Datatrouble fortsetter. Naa er plutselig to av diskettene mine odelagt,

hvorfor vet ikke jeg. Den ene dagen virket de, og den andre ville de ikke

spille. Jeg provde paa flere maskiner, og de sa alle til disketten art du

er ikke formattert. Computeren er fortsdatt ikke bra. I dag satt

studenttrekloveret tre timer og skulle installere ny Windows 98. Det fikk

de ikke til, og naa har de installert Windows 2000, men fortsatt faar jeg

ikke tilgang til hverken USB lagerbrikka mi, fotoapparatet,

diskettstasjonen eller CD-musikk. Diskettstsjonen (A:/) fines ikke paa

Windows Explorer heller. Klippeoglime-funksjonen virker heller ikke. Ja,

jeg snor meg gjennom det uten varig men. Durch Schaden wird man klug.

Usj, naa har jeg skrevet halvannen side til forsendelse, men saa virker

ikke sendedelen av mail-programmet. Jeg ser det er kommet noe Spam, saa

inndelen virker. Sukk, naa tar jeg kvelden (2110).

Jeg faar ikke slaatt av maskinen, saa naa (2240)har jeg provd igjen, og

sannelig funker litt igjen !

Hilsen igjen fra Kaare

Date: Wed, 6 Oct 2004 Terrakottahilsen

From: Kåre Sørby <kare.sorby@hiof.no>

2. oktober lordag 3 dager i Xi’an

Lordag kveld bar det avsted med nattoget til Xi’an, en 10 timers tur.

Professor Lei fulgte oss i drosje til stasjonen og sorget for st vi ble

plassert riktig og sett vel avsted. Etter at vi kom fram ringte han vaar

guide og forsikret seg om at alt gikk bra. Her faar vi omsorg. Vi, det er

et kanadisk ektepar og jeg.

Det var vanskelig aa faa billetter, vi fikk <hard sleeper> (kostet 222

Yuan), dvs aapen vogn med senger i tre etasjer, men rent og ordentlig, og

jeg sov som vanlig bra. Paa tilbakeveien ble det <soft sleeper> (422

Yuan), og det var egne kupeer for to i annen etasje i toget, meget

eksklusivt.

Lei Shihe har en venn ved universitetet I Xi’an, og han hadde skaffet oss

et studine som guide. Hun motte oss paa stasjonen. Hun var post graduate

(ferdig med bachelor) med Tourist Planning, saa det lovet godt. Hun var

gresselig sot, kunnskapsrik, omsorgsfull og hyggelig, men kunne ikke saa

mye engelsk. Det viktigste var at hun tok vare paa oss, ordnet opp og

bestilte og fant fram til de sedverdige steder.

Hun hadde et turistguidekort som ga henne <free meal> og fri adgang til

museene. Free meal var det visst bare paa de dyrere stedene, saa vi havnet

med lunch til 88 Yuan pr. person. Utmerkede luncher med stedets

spesialiteter, og ogsaa en opplevelse. Vi fikk etter hvert regulert oss

inn paa noe billigere standard, saa siste maaltid var Fast Food til 18

yuan – 72 yuan tilsammen eller under en tredjedel av det forste maaltiden

naar vi betalte for guiden. Fast food’en var forovrig forsteklasses med

rikt utvalg, kjott og gronnsaker, supper nudler og ris, meloner og annen

frukt. Og vi spiste det vi orket. Et utmerket maaltid. Vi saa ellers baade

McDonalds og Kentucky Fried Chicken.

Fra sted til sted gikk det med drosje, som kostet fra 6 til 15 Yuan. Byen

var tjukk av gronne drosjer. De krop omkring som bladlus i sommervarmen.

Trafikken var ubeskrivelig med tuting, slangekjoring og vrimlende

fotgjengere og syklister i alle retninger. Jeg ventet bare paa en ulykke,

men den uteble heldigvis. Ingen sykler hadde lys eller refleks i morket.

En og annen motorsykkel hadde lys, og jeg saa faktisk tre syklister med

hjelm. De 200.000 andre var uten. Saerlig om kvelden var det vanskelig aa

skjelne fotgjengere og langsomme varesykler. Men det er vel kanskje

nattsynet mitt – dog hittil har det vaert brukbart.

Xi’an er vestkinas storste by med 6,6 mill. Innbyggere. Sentrum yrte av

mennesker, og alle var vestlig kledd. Byen saa ut som andre storbyer med

reklame og brede gater, kanskje litt mer uryddig og noe slitt og graatt

bak fasadene. Jeg ventet meg kanskje en slags middelalderbydel, som i

tyske byer, men det var det ikke. Her er faa skallede menn og ikke mange

gaahaarede. Der er en egen muslimsk bydel hvor vi saa sjal og kalotter.

Der var basarer og salg av mat og smaa og store ting fra boder og hyller.

Den bydelen er forovrig ikke helt rasert, og Norge har ogsaa bidratt til

opprettholdelse av den originale bebyggelsen. Jeg kjopte en liten kimono

til flaskepynt. Tenkte a prove pruting. Hun forlangte 45, og jeg sa 20,

hvoefter hun slo til. Jeg skulle visst begynt lavere. I basarene var de

aktive, men ellers sitter folk ved sine boder og titter ut i luften og

venter paa kunder. Det synes ikke som de har stor omsetning. Muslimene

hadde ogsaa en stor moske som var bygget i helt kinesisk stil for mange

hundre aar siden.

Xi’an var hovedstaden for Han-dynastiet (206 f.Kr – 220 e.Kr) og for

Tang-dynastiet (6 – 900 e.Kr.), som kanskje regjerte Kina paa sitt

mektigste og et land i vekst og framgang. Byen fokuserte mye paa Tang i

museer og minnesmerker. Hotellet vaart het f.eks. Tang Cheng. Vi var paa

en forestilling med sang, musikk og dans fra Tang-perioden. En flott

opplevelse med grasiose kvinner, nydelige kostymer og spesiell musikk paa

antikke instrumenter i varierende tablaaer.

I det nye, historiske museet var det tjukt av folk. Det saa ut som den

halvparten av byen som ikke var paa gaten var gaatt til de ulike museene.

Det var kanske litt spesielt paa en sondag og i The Golden Week, uken som

kinesere har fri. Men der horte jeg ogsaa norsk. Jeg traff en gruppe fra

Sorlandet, senere paa dagen motte jeg noen fra Rogaland, og sannelig

svevet det ogsaa en svenske omkring. Det var mange vestlige turister aa

se, franske, amerikanske, nederlendere, spanjoler og altsaa skandinaver.

Museet hadde selvsagt Terrakottakrigere, men ogsaa stentoykrigere fra

Handynastiet, men de var mye mindre, ca. 40 cm.

I Templet for Konfucius var det samlet en masse (3000) stentavler, 0,7 x 2

m. Det var litteraturen eller laerebokene for embedsmennene som skulle

praktisere i Tang-perioden omkring aar 700. Det var organisert med studier

og eksamener. Der var ogsaa en rekke flotte skulpturer og malerier fra

tiden for Norges samling, en kultur paa linje med grekerne og romerne.

Dama kjorte oss hardt forste dagen etter nattens togsovn, med oppmote paa

perrongen kl. 07 og ferdig med Tangkonserten kl. 22. Godt aa sovne paa et

behagelig **** hotell (268 pr dogn).

Neste dag leide vi en drosje for hele dagen for 180 yuan. Den kjorte oss

til terrakottahaeren som er ca. 40 km utenfor byen. Det var et flott

anlegg og imponerende skue av de 2200 aar gamle figurene og gjenstandene.

Jeg kjopte med en bok om temaet, prutet fra 100 til 90 yuan bare, saa naa

har jeg litt aa studere. Tangkeisernes sommerpalass hvor de levde med sine

konkubiner ved foten av en aas minnet om fordums storhet. Her saa vi ogsaa

et kontor som Chang Kai Sjek hadde I 1936, og det kom et attentat mot ham.

Dama vaar spurte om vi kjente en – og saa sa hun et navn. Neei, det lod

ukjent, men hun sa altsaa Chang Kai Sjek, lod omtrent som: Zhang jie zhoe.

Tilbakereisen ble noe komplisert. Det var svaert mange reisende i denne

ferieuken. Vi kunne ikke bestille paa forhaand, og maate moete opp for aa

faa billett og soveplass. Lei Shihes venn, som er visepresident paa

universitetet, ordnet opp. Men han greide altsa ikke aa faa billetter til

1730. Han engasjerte en annen laerer der, og guiden vaar var i stadig

mobilkontakt med ham. Neste sjans var 2110. Vi ruslet omkring I byen og

tok en kopp kaffe. Melding kl.15: Det var oppnaad kontakt med en annen

konduktor. Arbeid er i gang. Guiden vaar var litt bekymret. Jeg antydet at

det jo var mange studenter paa ferie naa, saa det var sikkert muligheter

for aa sove i student-dormitories. Melding kl 17: Laereren holder paa paa

stasjonen. Videre rusling i byen og beskuelse av livet paa den store

plassen sentrum. Melding kl 1840: Det ser bra ut, mot fram paa stasjonen

kl 1915. Det ble en halvtimes ilmarsj. Vi burde vel tatt drosje, det var

lengre enn vi trodde, men meg gjorde det ikke noe. Kneet kjennes fint ut

naa. Der fant vi laereren (Song Lei), som ikke kunne engelsk, og ventet

videre i vrimmelen i en tjue minutter – ikke skjonte jeg riktig paa hva.

Saa dukket det opp en ny mann, vi inn paa stsjonsomraadet og inn i en

fornem ventesal. Tiden gikk, ikke visste vi om alt var ordnet. En time til

avgang. Den nye mann forsvant. Vaare verter folholdt seg rolig, saa dette

gikk vel bra. Et kvarter for avgang ut paa perrongen, toget inn, og folket

stimlet. Ei myndig snelle i dora sjekket billetter, men vi hadde ingen.

Laereren opp med en seddel med kraaketaer og noen tall. AHA, vogn nummer

og koyer nummer. Snella viftet oss vekk. En sprett med blank skyggelue

fikk lappen, banet vei og viste oss hoflig inn paa toget. Der ble vi

galant ledet in i en forsteklasses kupe. Naa var vi ombord, og da syntes

reisen sikret. Men vi hadde ennaa ikke kjopt billetter, og kineserne hadde

heller ikke kjopt noen. Toget gled avsted, den endelige forsikring paa

tilbakereise. Ja, en ol paa sengekanten. Men ingen konduktor. Vel 22

begynte jeg aa koye, og ikke lenge etter kom konduktoren og innkasserte

sine 422 yuan. En behagelig reise brakte oss tilbake fra et interessant

og innholdsrikt besok.

Naa blir det et par stille dager for forelesningene begynner paa mandag.

Hilsen fra Kaare

Date: Sat, 2 Oct 2004 Blad fra mine gule sider

Her kommer mer av mine opptegnelser:

25, Lordag

Det er ikke lett aa handle, nei. Jeg fant ikke salt I super¡¯n og provde

aa sporre, men ingen kjente ordet salt eller NaCl. Jeg drysset og smakte ,

og en lys ide forte oss bort til en krydderhylle, men der var bare annet

krydder med brun og gronn farge. Saa kom den engelskkyndige, men hun

forsto heller intet.6-7 smaa dokker sto og tittet fortvilet, uforstaaende

opp paa meg. Til aa tegne saltkar og peke paa en hvit farge. Da kom ei med

en pose med noe hvitt pulver i (~200g) og en masse kraaketaer utenpaa.

Nederst bakpaa med smaa skrift fant jeg et ¡. Salt Company, saa jeg slo

til. Hullemaskin til papirene var heller ikke lett aa finne, men smor gikk

greit.

Det er jo billig her. Vanlige sykler koster fra 200 ¨C 600 kroner, et par

bukser fra 30 ¨C 90 og en ol 3,50 for boksen.

AU, AU, overmot staar for fall. Kneet mitt hovna opp igjen. Jeg lop vel

for fort top og to trinn opp og ned trappene her. Jeg hinket rundt I

leiligheten her paa lordagen. Saa ble jeg invitert paa lunch I

fjernsynstaarnets roterende restaurant. Selvsagt ble jeg da fraktet I

drosje til og fra, selv om taarnet bare var noen hundre meter herfra. Alle

byer har visst sitt fjernsynstaarn, og dette er 200 meter

hoyt.Shijiazhuang har ~3 mill. mennesker og er hovedstaden I provinsen

Hebei, som omkranser Beijing. Veksten har vaert formidabel, for her var

bare 500.000 for noen tiaar siden. Det var fint aa skue utover, men disen

laa over landet.

26. sondag

Skal, skal ikke, bussen til fisketuren gaar klokken aatte. Jo, jeg kan

hinke og kanskje sitte og se paa. Det ble en times busstur gjennom

paddeflate landet. Etter humping paa noen smaaveier kom vi til flere

titalls dammer store som fot- og handballbaner. Her var det profesjonelt

fiskeoppdrett av en slags karpefisker. Det var innkjopt fiskestenger til

oss og vi fikk utdelt agn. Det var en deigklump. De stelte pent med den

gamle, halte mannen, stottet ham og fant en campingstol saa han satt

bedagelig i vannkanten og tittet paa duppen. Solen skinte og freden laa

over sondagen. Bra for kneet som hvilte i ro. Det ble en 2-3 fisker, og

tilsammen sikkert 200, til dels store (1 ¨C 1,5 kg), for det var vel en 60

¨C 70 personer. Jomen ble det varmt paa bussen for smoret som jeg fikk til

lunchen smeltet og rant ned paa oss fra hattehylla.

Dagen gjorde godt for kneet, men brillestangen falt plutselig av. Sannelig

var det en brillebutikk fullt aapent paa sondag ettermiddag like ved der

jeg bor, saa det ble ordnet I en fart.

Forelesning paa sondagskvelden gikk ogsaa greit. Det motte opp 120 ¨C 30

studenter, og jeg orienterte om samarbeidet, innovasjon og kurset mitt.

Jeg snakket, viste punktene paa lerret og en student oversatte

hovedpunkter.

Etter forelesningen kommanderte professor Lei et par studenter til aa

folge meg og baere veska mi hjem. Det var jo unodvendig, bare noen hundre

meter. PC¡¯en min har ikke greid aa faa kontakt med kameraet og med den

lille disken min gjennom USB-porten. Kanskje manglet en driver ? Jo, de

kunne ordne, evt laste ned en.. Nei det gikk ikke. En av laererne paa

International School (Ma Lan) kom opp til meg kl. 14 dagen etter for aa

fikse. Hun kunne passordet som fjernet sperren for nedlasting. Windows 98

trenger visst separate drivere for mye rart. Nei, det virket ikke. En IT

serviceman ble tilkalt. Han skrudde og trykka. Nei det virket ikke. Ikke

fikk han musikk-CD-ene mine til aa spille heller, mens

turistreklame-CD¡¯en gaar greit. De holdt paa I mer enn fire timer.

Servicemannen kommer igjen I morgen. I mellomtiden var en del av

dokumentene mine paa harddisken forsvunnet. Ja, jeg har det meste i

backup, saa ingen fare. Dagen etter ble nye <forbedringer> gjort, men akk

, intet bedre, snarere tvert i mot. Naa kan jeg ikke engang faa kontakt

med diskettstasjonen. Neste dag maatte jeg igjen melde min fortvilelse paa

kontoret. En ny og moderne datamaskin blir bestilt.

Ikke nok med det. Fra lordag kom det ikke flere mailer inn. Kanskje noe

omkobling, kanskje laa det ogsaa i computeren min. Litt taalmodighet saa.

Etter noen dagen gikk en mail avsted til Petter paa HiO, og en telefon

etter at at var kommet paa jobben. Denne adressen var til en som hadde

sluttet, saa den var blitt fjernet. Det gikk ikke lange stunden for Petter

hadde faatt alt paa plass igjen. Det er IT service. Takk Pedro !

28. Tirsdag (KS 71 aar)

Gratulasjonene flommet inn etter at mailen var i orden igjen. Jeg var ute

og spaserte et par timer, noen kilometer. Det gikk fint med kneet. Jeg

faar passe paa ikke aa gaa fort. Studentene gaar moderne kledt I jeans og

T-skjorter, flest med amerikansk tekst. Det er faa som naermer seg min

hoyde. Jeg saa ei lita studine som rakk meg litt over albuen, kanskje i

underkant av 1,40. Jentene gaar ofte og leier hverandre. Det er mye folk

omkring naar noe skal gjores. 12 mann holdt paa med aa beplante et bed paa

diameter 4 meter. 11 mann sto med spader og jevna ut betong for aa stope

et gulv paa bakken. Betongbilen sto ti meter unna, og en liten trehjuls

truck kjorte noen trillebaar av gangen.

Paa ettermiddagen var det audiens hos Presidenten, rektoren. En hyggelig

samtale med etterfolgende utveksling av gaver. Kineserne markerte dagen

som Mid Autumn Day og spiser Mooncake. Hos Presidenten ble jeg utnevnt til

Gjesteprofessor av Universitetet.

Paa kvelden var det middag og blotkake I kantina I Chambre separe. Der var

de utenlandske laererne og folk fra Internasjopnalt kontor. Her er et

ektepar fra Canada, Linda and Dave som bor I etasjen under, de er

engasjert for et aar; en amerikaner (Otes) som har bodd 10 aar rundt

omkring I Kina; en dame (Vivienne) fra Cameroun og jeg. Det var riktig

hyggelig med te og ol og mat og kinesisk dram.

29. onsdag

Forste forelesning gikk bra med 32 studenter. Jeg tror spraakforstaaelsen

blir det storste problem. Naa blir det ikke noe undervisning foer 9.

oktober. 1. oktober er Kinas nasjonaldag, og med den folger en ukes fri.

Ja, ja, OK for meg, men jeg liker ikke at det blir saa kort tid.

Jeg har naa faatt bestilt billetter med natt-toget til Xi¡¯an lordag kveld

og blir der et par dager for aa beskue den gamle hovedstaden og de beromte

terrakottafigurene. Jeg reiser sammen med kanadierne, og det blir

triveligere naar det blir flere.

30. Torsdag

En del stoff har jeg naa skrevet ut, saa forstaaelsen kan bli bedre. Til

dels maa jeg naa ned paa kontoret og laane en computer der. Service er

upaaklagelig her, selv om starten er blitt svaert treg.

Studentene ble delt inn I grupper paa onsdag, og jeg fikk e-mailadresser

til alle gruppene. Naa har jeg sendt mail til alle og spesifisert oppgave

de har faatt: Skrive CV, gruppepresentasjon og gruppekontrakt. Dette er

visst mye nytt. Det spors hvordan dette gaar. Jeg tror det er nodvendig

med parallel kommunikasjon, ord fra munn, ord paa lerret, ord paa papir.

Det synes visst svaert vanskelig aa organisere prosjekter med ekstern

oppdragsgiver, saa jeg faar vri ut noen ideer til interne oppgaver.

Jeg har ikke vekslet noen penger ennaa, er blitt furnert lokalt. I dag

fikk jeg ytterligere 1500 for helgens Xi¡¯an-reise (forskudd paa forste

maaneds allowanse).

1. oktober Fredag

Kinas nasjonaldag. Paa denne dag i 1949 proklamerte Mao den Kinesiske

Folkerepublikken paa den Himmelse Freds Plass. Universitetet er stengt og

det synes som alle offentlig tilsatte har fri. Private jobber visst som

ellers. Butikkene er oppe og stopingen paa byggeplassen fortsetter.

Kantina var oppe og paa sporsmaal horte jeg at de er oppe 7 dager I uka.

Studentene har jo ikke annet sted aa spise, sa hun. Fingerspraaket

fungerer ellers hvis det ikke er noen engelsktalende som oversetter. I dag

spiste jeg Bae-ae-ae og Kykeliky. Ellers var jeg med kanadierne til en

<tysk> restaurant I naerheten og spiste til kvelds. Der var europeiske

retter og dekket med kniv og gaffel. En bedre middag med suppe og ol kom

paa 55 kroner.

Hils alle i huset !

Kaare

Date: Fri, 24 Sep 2004 Folkerpublikkens rost

Ja, jeg skriver litt her jeg sitter og venter. Forelobig er det litt usammenhengende.

For aa faa en story av det maa det redigeres og strammes opp og faa mer poeng.

Men her er mer:

Sovnen begynner aa bli normal naa. Jeg ligger litt vaaken midt paa natta,

og i gaarsov jeg til 9. Et par skiver til frokost og saa en gedigen lunch

i kantina. Fisk i gaar sammen med noen puslete reker som skulle spises

hele, noen kyllingknokler, deilige ertebonner, en (woket?)

gronnsakblanding og ris. Vertskapet varter opp, og jeg blir stappmett.

Her er det bare aa vente til folket faar organisert seg. Det ser ut som

jeg faar timer hver tirsdag og torsdag fra 19 – 21 fra neste uke. Det er

studenter fra forskjellige studier som kan delta, saa det er vanskelig aa

finne ledige timer paa dagtid. Kveldstimer er OK for meg, men studentene

kan vel vaere litt slitne.

Ved besoket paa det internasjonale kontor traff jeg en med doktorgrad i

tysk. Han hadde ogaa bodd omkring I Tyskland og snakket veldig godt. Jeg

traff ogsaa en av dem som besokte oss for jul. Han lyste opp og hilste

hjertelig. Folk er hyggelig og vennlige her, noen hilser paa gata, noen

studenter sier hallo og tilkjennegir at: Jeg skal hore ditt kurs. Og

selvfolgelig sier jeg velkommen. Han som besokte oss dro meg med inn I

klassen og ba meg si noen ord. Jeg trykket paa 6-minuttersknappen og

fortalte om samarbeidet, om kurset mitt og om Odin (snekka)og store fisker

fra Oslofjorden. Min putre-putre-Odin-imitasjon hostet applaus.

Damen paa kontoret hadde kjopt inn fiskestenger for turen paa sondag.

Fiskingen skal visst foregaa I en kunstig innsjo med oppdrettsfisk. Der

skal ogsaa et kanadisk ektepar, som bor under meg, delta.

Jeg har jo ikke noen problemer med trapper, med hoyde litt over kineserne

og en rimelig slank kropp gir de utrykk for at jeg ser saa sterk ut.

Naboene (50) I etasjen under meg hadde gitt uttrykk for at de var utslitt

av alle trappene. Da vi ankom bar jeg jo ogsaa de tunge kolliene lett opp

I femte. Ja, ja, det er greit aa imponere litt naar det ikke koster noe.

Nei, I kveld var computeren plutselig dau. AU AU. Tja, det er jo noen

knapper her og der. Trykke her - intet skjer. Trykke der - noe skjer

- noe mer. Vente se - det var det. Restart er det saa - og alt OK.

Det er vanskelig aa forstaa teksthjelpen paa skjermen naar det bare ser ut

som hoenene har gaatt der.

Kinesernes engelske uttale er ikke alltid lett aa forstaa. Det var snakk

om frokostmat og egg, og saa ble det nevn mjuk. Ja, mjukt egg foretrekker

jeg, blotkokt egg. Men hvorfor sa han mjuk, visste han dette norske ord ?

Neppe. Etter hvert fant jeg ut at han hadde sagt milk. Eller en laerer som

lurte paa hva Norge var beromt for. Hun hadde ingen forslag. Jeg provde

meg med Thor Heyerdal og Ibsen og Nobelprisen uten respons. Jo, pirrets

foreslo hun. Pirrets ? -Til aa bokstavere: Pirates. Ja, vikinger som

rovet, stjal og voldtok var kjent.

Hilsen Kaare

Date: Wed, 22 Sep 2004 Midtens rike

Jeg noterer meg litt for hver dag, det har jeg jo tid til, saa aher kommer

litt utskrift. Ja, naa er det kommet litt i kjoleskapet, saa jeg spiser

frokost og aftens hjemme. Egg lagde jeg til frokost, men …. hvor var

saltet, og …. hvor var eggeglasset og …. teskjeen. Men vaerst var det da

vi ankom, og jeg maatte et nodvendig aerend, mens damene som motte meg

ventet. AU…hvor er papiret ??? Ja, saa fikk jeg gjore som i Afrika.

Til middag ved 12-tiden blir jeg rikelig og godt traktert av et hyggelig

kantinevertskap 5 minutter bortenfor her. De kan ikke et plukk engelsk,

men nikker og smiler og viser, disker opp med kjott og fisk og riktig

smakfulle gronnsaker, og saa ris selvfolgelig. Frua viser meg taalmodig

hvordan pinnene skal holdes.

Sovingen blir litt uryddig innen den biologiske klokka er i takt med sola.

Sola skinner, og det er nydelige sommertemperaturer, noenogtyve grader.

Leiligheten er utstyrt med air condition, saa jeg kan stille paa den

onskede temperatur. Her er fullautomatisk vaskemaskin, men all teksten paa

den er krokete tegn. Det er noen ikoner, saa jeg faar det vel til etter

hvert. Datamaskinen har en del av teksten med kraaketaer, noe engelsk og

noen ikoner. Naar det dukker opp dialogbokser, saa trykker jeg og ser hva

som skjer.

Posten gaar greit, der er det fortsatt norsk. Norske aviser ligger ogsaa

tilgjengelig, og Aftenposten og Moss Avis spretter opp paa skjermen. Jeg

har ogsaa funnet et par engelsspraaklige TV-kanaler.

Det ser ikke ut til at vi kommer i gang med forelesninger for til uken.

Jeg har forelobig konferert en del og gjort klar noe mer aktuelt stoff.

Sondag kveld blir det en generell presentasjon for mange studenter. De

haaper visst visst paa aa faa tegnet paa flere for aa reise til Norge

neste aar. Hittil er det visst bare tre som har sagt definitivt ja. Ellers

synes det aa bli 30 – 40 som vil folge forelesningene. Det spors hvor

mange som gidder aa gjore oppgaver. Jeg faar prove aa motivere og selge

meg inn.

Det synes aa vaere en del sosiale arrangementer for laerere. Sondag blir

det fisketur, og uti oktober skal det vaere et sportsarrangement. Jeg

regner med at kneet blir helt OK, saa jeg meldte meg paa 400 meter og 50

meter med ball. Jeg kjenner bare litt i kneet naa. Det blir litt trim naar

det gaar to og to trinn opp til 5. Etasje.

Hilsen fra Kaare